august 2010

Header trengs!

Ja, n har jeg blitt lei av header min. Og jeg er ikke srlig flink til lage det. S hvis dere vil lage det til meg s er det bare gjre det! Dere kan sende til ellen.blogg@hotmail.no













Bilder som kan brukes^^

Concrete angel - Martina McBride

She walks to school with the lunch she packed
Nobody knows what she's holdin' back
Wearin the same dress she wore yesterday
She hides the bruises with linen and lace

The teacher wonders but she doesn't ask
Its hard to see the pain behind the mask
Bearing the burden of a secret storm
Sometimes she wishes she was never born

Through the wind and the rain
She stands hard as a stone
In a world that she can't rise above
But her dreams give her wings
And she flies to a place where she's loved
Concrete angel

Somebody cries in the middle of the night
The neighbors hear, but they turn out the lights
A fragile soul caught in the hands of fate
When morning comes it'll be too late

Through the wind and the rain
She stands hard as a stone
In a world that she can't rise above
But her dreams give her wings
And she flies to a place where she's loved
Concrete angel

A statue stands in a shaded place
An angel girl with an upturned face
A name is written on a polished rock
A broken heart that the world forgot

Through the wind and the rain
She stands hard as a stone
In a world that she can't rise above
But her dreams give her wings
And she flies to a place where she's loved
Concrete angel



Utrolig fin og trist sang! Kjenner meg igjen i den sangen. Untatt det at hun ble banket av sin egen mor.

The teacher wonders but she doesn't ask
Its hard to see the pain behind the mask
Bearing the burden of a secret storm
Sometimes she wishes she was never born

Jeg kjenner meg veldig igjen i det verset. Jeg har en maske. Det er bare mamma, pappa og broren min som ser hvor vondt jeg egentlig har. Folk forventer jo det nr de spr meg om det gr bra, at jeg sier at jeg har det bra. For meg, det si det, er lyve. For det gr egentlig ikke bra. Jeg er sliten hele tiden, har vondt hele tiden og er lei. Lei av vre fanget i min egen kropp.
S nr folk spr hvordan jeg har det svarer jeg : jeg lever.
Det er det rligste svaret jeg kan gi.

hvordan reagerer man?

Hvordan reagerer folk om man sier at man har kreft? "herrigud!!! stakkars!!! gr det bra med deg?!"
Hvordan reagerer folk om man sier at man har ME? "eh, hva er det?"
Og da m man forklare hva det er og alt snn. Men bare man hrer ordet kreft s reagerer en.

N mener jeg ikke at ME er verre enn kreft. Vil bare fortelle det jeg mener og har inntrykk av.

Men jo, for finne ut om man har kreft s kan man bare ta en blodprve. Med ME m man ha vrt syk i et halvt r for f diagnosen. Og da m man ta mange tester for utelate de ande mulige sykdommene.
Man vet og s hva man skal gjre nr man har kreft. Legene ordner en plan med oprasjoner og alt snn. Ja, det er veldig tft! Jeg mener ikke noe annet. Kusina mi hadde kreft. Hun overlevde. Hun var en av de heldige. Familien der kjenner en annen familie, dattra der var ikke s heldig. Hun dde dessverre.
Mamma snakket med en mor som har to barn, jente og gutt. Jenta hadde kreft og gutten fikk ME. Moren sa at hun heller ville g gjennom kreft flere ganger enn ha ME.
For med kreft s kan man faktisk legge en plan. Det kan man ikke med ME. Man vet ikke hva man skal gjre. Man har ingen fasit.
Folkkan si det at kreft er ddlig, og det er ikke ME. Er dere sikker p, folkens? Hadde ikke jeg ftt denhjelpen jeg har ftt oghatt den familien jeg har, s vet jeg om jeg hadde vrt her i dag.

God helg, folkens!

Grattis!

Gratulerer s mye med dagen, Camilla!! Du har stttet meg s mye! Glad i deg! Jeg er her for deg, uansett hva!
18 r idag, du fr drikke mye ikveld. N som du fr lov! hehe :) kos deg!


Hurra for deg som fyller ditt r!
Ja, deg vil vi gratulere!
Alle i ring omkring deg vi str,
og se, n vil vi marsjere,
bukke, nikke, neie, snu oss omkring,
danse for deg med hopp og sprett og spring,
nske deg av hjertet alle gode ting!
Si meg s, hva vil du mere?

Elsk!


Jeg har ridd rundt et r eller no.Startet i fjor vinter etter Thailand turen.Jeg startet med det for trene og komme meg ut. Utrolig godt ri p tur nr man er sliten. Jeg har hatt en flink trener. Hun er virkelig gal. Men jeg liker det.
Frste hesten jeg red het Fancy. Hun var utrolig sta! Men jeg er staere, s hun fikk det ikke som hun ville. Jeg mtte virkelig kjempe. Jeg red hun en liten stund bare. Hun skulle bare vre til sommeren. Pen hvit ponnivar hun. Som rytet s mye at jeg forsatt harpelsen hennes p hanskene mine. Funny.



Etter sommeren i fjor kom det nye hester til stallen. Dole, Doffen og Blue. Treneren skjnte at jeg kom til ende med Dole. Og det hadde hun rett i. Dole stakkars fikk skade p hsten. Han hadde stupt krke med en p ryggen. Det gikk helt bra med han som satt p. men verre med Dole. Han fikk skadei bakbeina. Han fikk en haug med piller som skulle hjelpe han, men det gjorde det ikke. Til slutt kom treneren fram til at han mtte avlives. Jeg var knust. Visste ikke hva jeg skulle gjre. han kan ikke d fra meg! jeg ser mye likt mellom oss. Vi har begge lyst til gjre ting. Han elsket galoppere. Han elsket fart. Men n hadde han for store smerter til gjre noe. Snn er det med meg og.
Mamma og jeg dro opp til stallen. det var siste ridetime med Dole, men nr vi kom opp sa hun at hun hadde hatt besk av en hestevisker. Da hadde Dole sagt at det gr bra med han. Han hadde vondt noen dager s da mtte han slappe av. Nr jeg fikk vite det begynte jeg grte. gledestrer. S glad ble jeg. Dette var i november. I januar og februar var det nesten for kaldt til ri.


Jeg syns det er utrolig godt egentlig ri i sn. Vi rir jo oppi dalen. En gang i vinter red hun og jeg ut i skauen. Tror vi red p skilype. Det var skog p hver sin side. Med en haug av sn mellom. Og da begynte vi galoppere. Det var helt fantastisk! Fltes ut som jeg fly eller no. Jeg virkelig nyt det. Husker det som det var i gr, og med dette vret s er det kanskje ikke s rart?Det var siste turen fr en ny thailand tur. Jeg fikk s vidt ridd mellom thailand og Cato senteret. Nr jeg kom hjem igjen fikk jeg vite at han hadde blitt drlig igjen. Begynte ogs g rykter om at stallen skulle legges ned. Jeg var helt forvirret. Dette kan vel ikke vre sant? Men det var det. Snakket med treneren p facebook. Hun sa at han ikke kunne g snn. Han kunne bare g en ridetime om dagen. Han hadde det veldig vondt igjen. S da ble det helt bestemt at han skulle g bort. Jeg spurte i stallen nr det skulle skje. Jeg var helt p grten. Kunne nesten ikke snakke. Han skulle ha litt sommerferie fr det skulle skje. Fikk ikke ridd s mye den vren/sommeren. Jeg var s utrolig sliten.Men jeg kom meg opp, jeg mtte ri han fr han skulle bort.





Nr jeg skriver dette s har jeg trer i ynene. Han er borte. Han er oppi himmelen. Hper han har det bedre der enn det han hadde her. Hper han fr galoppert mye. Jeg er stolt over at han klarte holde seg s lenge som han gjorde. Savner han utrolig mye.

Angstanfall?

I gr kveld s fikk jeg plutselig skikkelig vondt i bryst og hals omrdet. Det er ufattelig vondt! Skikkelig vondt puste og snakke.Skulle ikke vrt mulig ha s vondt puste mener n jeg. Kanskje ikke s rart at jeg fikk angstanfall..... Jeg har tenkt mye p skole! Er skikkelig usikker om hvordan det skal g. Kommer jeg til f nye venner? Kommer jeg til klareog gjre ferdig matten? Kommer jeg til bli bedre snart?
Jeg har ikke svar p noen av de sprsmlene. Men jeg har et hp. Et hp om at jeg kommer til f venner, klare matte og bli bedre form. Jeg kan ikke gi opp hpet. For da er jeg fortapt.
Jeg har hatt snn angstanfall fr. S mamma visste at hun mtte f meg til slappe av. Det tok litt tid fr jeg fikk skikkelig kontroll over pustingen. Mamma var der hele tiden for meg. Selv om hun hadde skikkelig smerter i nakken. Hun hadde egentlig lagt seg, men sto opp for vre der for meg. Hva skulle jeg ha gjort uten henne?

Jeg er lei. Lei av ikke vite hva jeg skal gjre. Lei av vre sliten hele tiden. Lei av ha vondt overalt. Nr gr dette over?

livet det er som et nydelig smykke med mange perler p

Leste talen til mamma som hun hadde skrevet til meg ang. konfirmasjonen. Nederst sto det et fint dikt som jeg hadde glemt. Tenkte jeg skulle dele den med dere.


Livet det er som et nydelig smykke med mange perler p.

Du samler dem alle - en etter en, helt fra du begynner g.

En perle for sinnet

En perle for kjrlighet

En perle for omsorg

En for identitet

Ja, perler du finner i et og alt du gjr.


S smykket ditt det skinner som alle smykker br.

Ta med deg den erfaringen som disse perlene er.

S nskes du til lykke fra oss som har deg kjr



Fler det at jeg begynner bli veldig poetisk! Men men, det gr nok bra :)


Stolt

Jeg m virkelig si det at jeg er stolt over meg selv! P onsdag kom jeg meg opp kvart p ni for dra p skolen halv 10. Igr kom jeg meg opp til skolen som var kl ni! Det har jeg jo ikke gjort p mange r!
Idag fikk vi sove lenge, men s begynte jeg drmme om masse mord (?!), s jeg gadd ikke sove lengre. Da var kl halv ti. Eeeey, forsatt tidlig^^ Jeg har og s tatt bussen hjem. Utrolig godt det endelig klare noe! Folk tar vel for gitt det komme seg opp, at man bare trenger legge seg tidligere. Snn er det ikke for meg. Og det ta bussen hjem fra skolen, det er utrolig godt. Jeg slipper vre skikkelig avhengi av mamma.
Men jeg er veldig sliten n. S fr sove og slappe av denne helgen :) Jeg m vre klar for ny skole uke. Selv om jeg ikke har matte boka. Eneste fag boka jeg skal ha fikk jeg ikke. Selvsagt var det tomt nr jeg skulle hente den. S wuhu.

Men n skal jeg se ferdig so you think you can dance :) Ha en fin fredags kveld!

et dikt :)

See me beautiful

See me beautiful, look for the best in me:

That?s what I really am and

What I want to be

It may take some time

It may be hard to find

But see me beautiful.

See me beautiful, each and every day:

Could you take a change?

Could you find a way

To see me shining through

In every way I do

And see me beautiful?





Et utrolig fint dikt! Mamma kom hjem med det en dag. Fler meg skikkelig igjen. Ehm ja, det var meningen at jeg skulle ha bilde av meg selv under diktet, men som sagt, finner ingen fine bilder av meg. But still, see me beauttiful.
God helg, folkens!

Fix you-coldplay

When you try your best but you don't succeed
When you get what you want but not what you need
When you feel so tired but you can't sleep
Stuck in reverse

And the tears come streaming down your face
When you lose something you can't replace
When you love someone but it goes to waste
Could it be worse?

Lights will guide you home
And ignite your bones
And I will try to fix you

And high up above or down below
When you're too in love to let it go
But if you never try you'll never know
Just what you're worth

Lights will guide you home
And ignite your bones
And I will try to fix you

Tears stream down your face
When you lose something you cannot replace
Tears stream down your face
And I

Tears stream down your face
I promise you I will learn from my mistakes
Tears stream down your face
AndI

Lights will guide you home
And ignite your bones
And I will try to fix you



Det der m vre en av de fineste sangene som noen gang har blitt laget. Teksten er virkelig sterk! Kjenner meg mye igjen!Noen ganger fles det ut som en sang er bare laget til deg. Frste gang jeg leste denne teksten begynte jeg grte. Jeg hadde hrt den mange ganger fr, men aldri hrt hva den virkelig handler om.Denne sangen betyr mye for meg.


Har dere hrt eller lest teksten? Hva syns dere?

header til christinefo



kjedet meg en dag, s fant jeg ut at jeg ville lage header til noen xD

Skole start

Hei hei :)
N er jeg ferdig med frste skole dag! Er passe sliten. Sov drlig i natt ogs mtte jeg opp halv ni, skolen startet halv ti. Jeg mtte p flere kjente.
S idag m jeg skrive litt p skjema, fikse praksis plass og studiestipend.

Men det har gtt greit til vre frste skole dag! Datt ikke eller dummet meg ut! Og det er veldig godt gjort nr det gjelder meg! S fr hpe at imorgen blir en fin dag ogs:)

vgs imorgen!!

imorgen er det frste skole dag p vgs!!!! Herrigud jeg er spent!! Tviler p at jeg kommer til sove i natt ass.
nsk meg lykke til!! Og til dere andre som har frste skole dag p vgs, lykketil!!!

Spiseproblemer

Spising

Jeg sliter med spising, jeg er sjelden sulten, og ofte kvalm. Mamma prver s godt hun kan f meg til spise. Hun fikser og ordner god mat hele tiden. Skulle nske jeg kunne spise maten hun lager, og nyte det skikklig. Jeg er veldig sr for si det snn. Jeg har ogs blitt bortkjemt med det med maten. Jeg fr maten jeg har lyst p, fordi mamma og pappa blir glad nr jeg har lyst p mat. Og da bruker de sjansen.
ganske s digg nr jeg spiser!

Noen sier det at jeg er ei pen jente. Og skikkelig tynn. Hvor er hun som jenta som de ser? Jeg ser henne virkelig ikke! Jeg fler meg som en skikkelig sofagris. Sofagris som ser p tv istedenfor vre ute med venner. Jeg vil ikke vre sofagris. Jeg vil vre ute. Jeg kan egentlig ikke noe for det.. Det er ikke min feil at jeg er syk, tror jeg? Men folk ser ikke det. En kom med en kommentar en gang: ? hele kroppen din rtner, men ikke fingrene. For de skriver p pc?n hele tiden. ?mhm Takk for den!


Mamma og pappa har vrt opptatt med vekta mi. Det var en stund at pappa truet meg med ernrings drikke. Hvis jeg ikke spiste, s mtte jeg drikke det. Som jeg har skrevet tidligere s smaker det dritt. Det smakte helt forferdelig!


Det sret meg nr han sa det. Det er ikke det at jeg ikke vil spise. Jeg klarer det bare ikke! Tenk dere spise nr dere fler spyet i halsen. At du brekker deg nr du tygger maten. Hres det lett ut? Det er ikke lett for meg hvertfall. Jeg sitter ofte med trer i ynene p grunn av dette. Og n m jeg kanskje starte med de tablettene som jeg gikk opp ti kilo p seks uker p grunn av at jeg ikke spiser. S jeg m prve skjerpe meg!

Jeg kan kjenne godt beina i skuldra og ribbeina. Men i speilet ser jeg ikke en tynn kropp. Hvorfor m det vre snn?

Mamma og jeg baker mye. Sjokoladekake, sitronkake og masse annet godt. Det er vel nesten det eneste jeg kan f i meg. Jeg elsker kake og kakedeig. Jeg kunne ha levd p det! Men tror ikke det hadde vrt s lurt, hehe. Men men. Og sjokolade! Nam! Hva skulle vi ha gjort uten sjokolade? Perfekt nr man er deppa eller har kjrlighets sorg.

Yndlings mat?

Det m vre pizza, taco og kylling. Det er s utrolig godt! Aah italiensk pizza! *sikle* For si det snn, jeg er ikke akkurat en gourmet menneske, jeg er mer pizza og taco person! Bare det at jeg har et problem nr det gjelder det. Magen min tler ikke s mye. Jeg har gluten(mel) intoleranse og laktose(melk) intoleranse. Jeg blir som oftest drlig i magen av det. Men innimellom er det verdt det. Det er det jeg m tenke gjennom nr jeg skal spise eller gjre noe, er det verdt det? Noen ganger er svaret ja, mens andre nei. Men jeg m ta vare p de stundene nr det blir et ja. Forsto dere det jeg nettopp sa?

De som er frisk kan spise pizza, kake og snt. For de kan bare ta eg en joggetur eller trene det bort p andre mter. Jeg derimot har ikke ork til og ut lpe. Jeg burde spise mer sunt. Jeg burde ikke spise s mye usunt. Greit, jeg burde gjre mange ting, men jeg klarer ikke alltid det. S da er det jo bedre spise litt usunt som jeg har lyst p enn og ikke spise i det hele tatt. Jeg er redd for bli feit. Jeg vil ha fin kropp. Vil ikke ha den kroppen jeg har n.





blogg vs blogg

hei hei:)

jeg er med i BloggvsBlogg! s hper dere vil stemme p meg^^ http://camillahheimdal.blogg.no/1281976846_blogg_vs_blogg__stem.html<-- linken . Bare skriv "stemmer p ellensittliv.blogg.no" et eller annet xD
Jeg har ogs skrevet innlegg om spiseproblemer som jeg skal legge ut i morgen! m bare bli helt ferdig med den ;)
klem

Svnproblemer

Jeg har ligget mange timer om natta, vken. Jeg l gjerne vken til kl 3, og opp igjen kl 9-10 tiden. Jeg sov aldri om dagen. Det var helt umulig for meg. det tok meg 1-2 r lre meg sove om dagen. Men da var jeg bare helt utslitt p grunn av at jeg ikke sov om natta. Jeg vknet hvert kvarter. Utrolig slitsomt! S da l jeg vken om natta, og sov om dagen. Jeg hadde godt sovehjerte som liten som man ser..


Etter hvert startet jeg med Melatonin.

Melatonin er kroppens eget svnhormon. Denne utskillelsen skjer under mrke; Melatonin kalles ogs for mrkehormonet. Nr lys treffer ynene, brytes Melatoninet i blodet ned og utskillelsen stanser. Melatonin er sagt ha en effekt p skalte vinter depresjon at utskillelsen av Melatonin varer i flere timer om vinteren enn om sommeren, og dette kan medfre trtthet og slapphet. Enkel behandling med lys, til rette tidspunkt, kan motvirke dette, ved at Melatonin da brytes ned.



skulle nske jeg kunne sove like godt som jeg gjr p bildet.


Det hjalp en stund. Men etter hvert mtte jeg ha strre dose. Til slutt var det for svakt for meg. S da mtte jeg starte med ?skikklig? sovepiller. Flere i familien var skeptiske om at jeg skulle starte med det. De var redd for at jeg skulle bli avhengi av det. Men hallo, jeg var desperat etter sove. Samme skjedde igjen, det ble for svakt for meg. S jeg har prvd litt forskjellige piller. Noen fikk jeg skikklig hangover av. En annen tablett gikk jeg opp nesten 10 kilo p seks uker.

Det gr mye opp og ned med svnen. Jeg sover nesten aldri godt, men greit nok. Selv om jeg er sliten, er jeg ikke snn sliten at jeg sovner av det. Hres det rart ut? Enig! Men slik er det..

Mamma og jeg har tullet mye med det at jeg har lakenskrekk om natta. Men det er jo tydeligvis en sykdom det og? S da blir det litt teit.






Vennskap?

Noe av det viktigste et menneske trenger er en venn. En god venn. En som er der uansett hva. En som ikke bryr seg om at du er annerledes. En du kan le og grte med. En man kan krangle med, s bli venner igjen. Et sterkt vennskap tler mye.

meg og bestevennina mi<3

Jeg vet ikke hva jeg skulle ha gjort uten vennene mine. Greit, alle sier vel det. ? , du er best. Vi skal vre venner for alltid? og alt snn, og uka etter s hater du den personen. Det er ikke en vennskap.

Alle trenger en venn. Det er bedre med f venner som str deg nrme enn ha mange venner som du ikke kan stole skikklig p. Jeg har noen snne venner. F jeg kan fortelle alt til, og andre som jeg er skeptiske p.

Men det er vel ikke s rart. Ungdommer baksnakker. Greit, jeg kan si at den og den er teit jeg og. Men jeg prver s godt jeg kan finne noe positiv ved dem. For ingen er perfekte. Tenk hvis alle hadde vrt like? Tenk hvor kjedelig det ville ha vrt a.

Jeg fler egentlig man ikke skal fle seg for trygg. Man vet ikke hva som blir sagt nr du har snudd ryggen til. Ungdommer, barn og voksne kan vre veldig slemme. Man tenker at voksne burde vite bedre, men de kan vre veldig ?fjortiser? de og. Vi ungdommer og barn m jo f det fra et sted?

Og uansett hud farge s er vi fra samme ?familie?. Uansett hvilken tro vi har, er vi fortsatt i samme ?familie?. Og uansett hvilken stil man har. Selv om man liker kle seg i svart, betyr det ikke at man er skikklig ?emo?. Vi er i familie for vi er mennesker. Snn som dyr. Alle sammen m jo komme fra et sted. Verden er veldig liten.

Det har vrt veldig viktig for ha venner mens jeg har vrt syk. S jeg kan se frem til vre med dem og alt snn. Men man lrer fort hvem som er gode eller drlige venner. Jeg kan fle meg veldig glemt noen ganger. Nr jeg for eksempel ser p facebook, at det er mange bilder fra de har gjort noe morsomt uten sprre meg. De tror at jeg kommer til si, nei jeg orker ikke. S da tar de heller avgjrelsen at de ikke skal sprre meg. jeg blir irritert av det? kan de ikke bare heller sprre? Det koster ikke no. Enten sende sms eller sprre p facebook.

Hehe, hva skulle vi ha gjort uten facebook, folkens? Ganske utrolig at man kan bli avhengig av det. Det er jo bare en nettside hvor man snakker med venner og legger ut bilder. Han fyren som lagde det er ganske s genial.


Sorry!

Unnskyld for drlig blogging i det siste! Jeg har ikke hatt ork! Jeg er trtt og sliten nesten hele tiden :( Men n m jeg prve kle p meg... Skal f besk av noen folk etterp.
snx^^

Frustrert

Det er veldig frustrerende vre syk. Ikke vite nr jeg blir frisk. Hva jeg skal gjre for bli frisk. Jeg tror jeg har prvd nesten alt. Jeg ligger vken om natta. Bare tenker. Tenker p alt jeg gr glipp av. Jeg vil vre normal. Jeg vil gjre det jeg vil. Uten tenke p at jeg sikkert blir straffet for ha det morsomt. Hvis jeg skal ut en dag s m jeg hvile noen dager fr det s jeg har nok energi til det. Det er egentlig ikke et liv. Det er et liv i en tvangstrye. Det fles ut som jeg er fanget i min egen kropp. Mens jeg kjemper mot en usynlig fiende.

Jeg vil trene hndball oggjre ting med venner. Jeg vil vre en tenring. Ikke en tenring i en kropp til 90 ring.

Missing that time then I had a life.

Missing the time when I did whatever I wanted to do.

Missing that time.

Cato senteret :)

Cato senteret ble bygd for de som er syke eller skadet. Cato Zahl Pedersen hjalp mye til med dette bygget. Han er et levende bevis p at alt er mulig. Selv uten armer. Nr han var 14 r kom han i en hyspentledning ulykke. Noe som gjorde at han mistet nesten to armer. Men det stoppen han ikke ifra gjre ting. Han har klatret opp hye fjell og mye annet.

Men det er ikke han jeg skal snakke om n. Jeg har vrt to ganger p Cato senteret. Det har hjulpet mye! Jeg fikk mte mange folk med forskjellige problemer. Jeg lrte mye. Det viktigste er lre bruke de ressursene vi tross alt har, istedenfor fokusere p problemene.

Hva gjr man p Cato senteret?

Jo, man trener seg opp. F startet opp livet igjen. F mte andre folk som er i samme situasjon som deg. Man fler seg ofte alene, at ingen forstr deg og alt snt, men p Cato senteret kan man mte folk som har mye likt som deg. Noe av det som er fint med vre p et snt sted er at man mter folk med andre utfordringer. Noe vi snakket om var at de som hadde en synlig funksjonshemning fikk et innblikk i hvordan det var ha en sykdom som ikke synes. Det fikk meg til vre takknemlig for alt det jeg tross alt klarer. Jeg brukte jo en periode rullestol da jeg var for sliten til g mer en ca 10 meter. Det var helt pyton.

De hadde akkurat startet med grupper for de med CFS/ME. S jeg var p den frste gruppen. Vi var seks jenter p den gruppen. Og siden det har de forsettet og hatt snne grupper. Blandet med gutter. Sist jeg var p Cato senteret var vi sju stykker, fire jenter og tre gutter.

Vi alle hadde timeplaner. Det er noe mange hevder er viktig i ?behandling? av CFS/ME. Det skal legges opp en plan som vi vet vi kan mestre. Det er viktig ha rutiner i hverdagen. Det er s lett, nr vi er s slitne, at dagene bare flyter av sted. Der det sto nr det for eksempel nr det var mat og aktiviteter. Jeg fikk lagt inn hvile p min plan. Noe av mitt problem, er at jeg ikke har lyst til kjenne p slitenheten. Derfor har det gtt veldig opp og ned. Nr jeg tar meg for mye ut, blir jeg straffet med bli veldig drlig.

Vi var ofte i bassenget. Bassenget der er godt og varmt. Det har de for og ?myke? opp muskler og at man skal slippe fryse. Vi var ogs en del i bassenget om kveldene bare for leke. Hadde mange morsomme stunder der.

Det var ogs et stort trennings rom. Og om kvelden s var det folk fra bygda der, alts kjekke gutter^^

P fredager s var det ungdoms grupper. Da spilte vi, bakte og snt. Veldig koselig.

P tirsdager hadde vi enten ridning eller bueskyting.

Og de ansatte er bare helt fantastiske! Jeg ble utrolig glad i dem! Jeg hadde primrkontakt som fikk meg opp om morgningen og passet p at jeg hadde det bra. Jeg hadde ogs en snakke med, hun var en psykriatisk sykepleier. Vi hadde mange samtaler. Det var godt vite at jeg hadde en jeg kunne snakke med. Fysioterapeut hadde jeg ogs. Hun hjalp meg med velser og snt.

Hei hei :)

N er jeg hjemme fra Gterborg :) Har ftt shoppet masse! Det var utrolig godt vre "normal". Imorgen skal jeg begynne skrive mer om sykdommen og snt. natta!

Gteborg imorgen :D

Imorgen skal jeg til Gteborg med mamma og pappa :D Vi skal ha skikklig shopping tur. Jeg gleder meg s utrolig mye! Sett fram til dette lenge! Og imorgen s er dagen der. Vi skal vre der til torsdag, s jeg fr sikkert ikke blogget mens vi er der.
Hper jeg ikke blir for sliten frste dagen da....
Men jeg m p Topshop. Elsker de klrene som er der! Shopping fr meg i bedre humr. Jeg blir skikklig glad nr jeg ser noe jeg liker. Hres sikkert rart ut for de som ikke liker shopping.... Fr s hatet jeg det. Det startet ifjor rundt denne tiden at jeg begynte like klr og sko.
Nr jeg blir rik s skal jeg ha walk in closet. Tenk ha et eget rom for klr?! aaah. Med masse sko. *Sikle sikle*

Noen som har vrt i Gteborg? Hva syns dere om den byen?

ellensittliv

ellensittliv

17, Brum

heihei :) Jeg har en sykdom, ME heter den. S jeg skal fortelle om hverdagen min med det. Hvis dere lurer p noe eller vil sende mail til meg s er mailen min ellen.blogg@hotmail.no

Kategorier

Arkiv

hits