juli 2010

Drømmested? ehm ja!

Vi har vært fire ganger i Thailand. Tre ganger på Karon, to på Khao lak, To ganger i Bankok og en gang i Pattaya. Thailand er drømme plassen min! Jeg elsker virkelig det landet! Alle folkene er så hyggelige! Har blitt kjent med mange folk. Både norske og thaier. Vi har opplevd så mye godt! Neddi der har jeg fungert best. Jeg er på lik linje som de andre. Det var så godt og varmt. Jeg elsker varme! ahh
I år ble vi invitert på rasta bar av ene strandgutten. Det var skikklig reggie bar! Det var utrolig koslig der! Alle satt på gulvet rundt flere bord. På søndager var det live band også.



















Er det noen flere som har vært i Thailand?

Jostein Gaarder

Heihei :)

Her i vår hadde jeg forfatterskap. Da valgte jeg Jostein Gaarder. Han skriver veldig mye filosofisk. Utrolige fine bøker!
Jeg har lest:

I et speil i en gåte, Den handler om ei jente som er dødssyk. Siste stunden hun levde kom det en engel til henne,Ariel. De to begynner å lære om hverandre. Det om å være menneske og det om å være engel.

Julemysteriet, Den boken er Advendt bok. Joakim er en gutt som får julekalender av en blomster selger. Hver dag leser han en lapp om ei jente som har gått tilbake i tid for å være til stede til Jesus.

Appelsinpiken, Handler om en gutt, Georg som har mistet faren sin. På 15 års dagen får han en bunke med ark fra faren sin. Besteforeldrene hadde funnet den bunken hjemme hos seg.





Froskeslottet, Er en merklig bok! Tror den er til små barn. Jeg husker ikke så mye av den, så får ikke beskrevet den....


De tre første er utrolig fine! Når man har lest noe som han har skrevet så tenker man mye over det.
Sitater:
Hva er vi?
Hvor kommer vi ifra?
Vi mennesker deltar i en evig maskerade der maskene kommer og går.


Har dere hørt om Jostein Gaarder eller lest bøkene hans? Hva syns dere om han?

Hei hei :)

Det blir bare et kort innlegg idag. Jeg har vært dø i hele dag på grunn av de tre kveldene som jeg har vært på kurs. Så orker ikke å skrive noe. Sorry! Men skal bli bedre til å blogge!
Håper dere har hatt en fin dag i regnet da!

Sov godt folkens! På tide å snu døgne snart.

Natta :)

Gabriellas song

Det är nu som livet är mitt
Jag har fått en stund här på jorden
Och min längtan har fört mig hit
Det jag saknat och det jag fått

Det är ändå vägen jag valt
Min förtröstan långt bortom orden
Som har visat en liten bit
Av den himmel jag aldrig nått

Jag vill känna att jag lever
All den tid jag har
Ska jag leva som jag vill
Jag vill känna att jag lever
Veta att jag räcker till

Jag har aldrig glömt vem jag var
Jag har bara låtit det sova
Kanske hade jag inget val
Bara viljan att finnas kvar

Jag vill leva lycklig för att jag är jag
Kunna vara stark och fri
Se hur natten går mot dag
Jag är här och mitt liv är bara mitt
Och den himmel jag trodde fanns
Ska jag hitta där nånstans

Jag vill känna att jag levt mitt liv

http://www.youtube.com/watch?v=D_B8-oxUiAc

Fra filmen Så som i himmelen.99

Noen som kjenner seg igjen? Det gjør jeg.... Til konfirmasjonen om jeg hadde i fjor høst, lagde mamma og jeg powerpoint prestasjon med bilder av mitt liv med denne sangen. Alle om var der ble rørt av den video'en. Til og med farmor som ikke liker å vise sånne følelser!
Har dere hørt den sangen eller sett filmen?

har fått meg header :D

Nå har jeg fått meg ny header :D Jeg har fått litt tips og sånt, så nå kan jeg mer! Tusen takk for alle de jeg har fått! Jeg skal få brukt de en eller annen gang!

Men kan noen fortelle hvordan man bare har et bilde bare?? Det som jeg vil skal være header. For det skjedde flere ganger med de andre headerne jeg ville ha når jeg prøvde de,men så ble det flere av de samme......

Men men, nå har jeg vært på dag to i trafikalt grunnkurs. Imorgen er det siste gang! Det er utrolig slitsomt å lære seg så mye på en gang. Det blir veldig intenst! Men har møtt noen koslige folk da :D Det er morsomt å møte nye folk syns jeg. Gjerne hvis de er litt forskjelige. Få syns punktene deres også.
Igår ble jeg vist en morsom blogg, linniiie.com. Hun skriver med skikklig ironi og sånt. Jeg har ledd flere ganger med henne nå.

Legger kanskje ut et innlegg til senere. Orker ikke å skrive så mye nå. Men hvis dere vil at jeg skal skrive om noe så si ifra!

Trenger header

Er det noen som er flink til å lage header? send meg mail til ellen.blogg@hotmail.no  .











bilder som kan brukes :)

trafikalt grunnkurs

Nå har jeg vært på trafikalt grunnkurs! Jeg føler at jeg har lært en del. Det var litt kjedelig da. Han fyren som holdt det gjenntok seg selv hele tiden. Men  dagens ungdommer trenger kanskje det :P vi er litt fjerne. Jeg vurderer litt om jeg skal ha moped. Da slipper jeg å være så avhengi av mamma og pappa. For jeg blir kjørt mye rundt så jeg skal ha energi til å være med venner og sånt. Og nå som jeg skal starte på videregående skole så syns jeg det er greit å ha moped. Det å slippe å være avhengi av buss og mamma.


 Den var kul ;o Digger fargen gul :D

dritt ass

Jaja, nå har jeg utslag for at jeg koste meg for mye igår. Idag er jeg skikklig sliten. Vondt og sliten i kroppen. Det er vondt å ha pc'en på fanget. Jeg er lei av å være syk.

Vært på fotball kamp :D

Nå har jeg kommet meg hjem fra fotball kamp. Stabæk-Rosenborg. Vi tapte 1-2, men samma det. Jeg kom meg ut av husets fire vegger :D Og jeg koste meg! Jeg dro med en vennine,pappa og farfar. Pappa som vanlig var gal.... Helt vill i blikket. Vi rundt han lo av han. Farfar fikk jo helt latterkrampe. Pappa er veldig med på fotball kamp. Hun skriker,roper og klarer ikke å sitte stille. Men spre et smil :D Mottoen til familien vår.

rygg og nakke problemer

Jeg vil være den jeg er.  Ikke hva sykdommen er.  Jeg vil gjøre det jeg vil.  Men sykdommen styrer livet mitt. Den gjør som den vil. Det er som om det sitter et ondt menneske inni meg.  Som liker å se meg lide. Hva skal jeg gjøre for å bli sett og hørt? Ingen ser ikke at jeg er syk. Sykdommen er en usynlig fiende. Det fins ingen fasit.  Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

Jeg er for rolig, fordi jeg ikke har energi til noe annet. Så nakken og ryggen min har blitt helt ødelagt. Jeg har fått skikklig låsning i nakken som er utrolig vond. Jeg har mange triggerpunkter på ryggen. Jeg må ofte knekke den opp selv. Det høres sikkert sykt ut å knekke opp sin egen rygg. Men det er utrolig godt og vondt.

En stund gikk jeg på en smerteklinikk i Oslo. Han stakk nåler i nakken og ryggen min for å få musklene til å slappe av. Etterpå sprøytet han inn en slags smertestillende.  Dere kan jo bare tenke dere hvor vondt det er. Og gang det med hundre. Så vondt var det. Jeg hadde noe med 20 nåler i kroppen på en gang. Noen ganger var han og vrei på dem etter at de hadde stått en stund.  Kan ikke si det hjalp noe spesielt.

Jeg gikk hos kiropraktor i et år. Siste stunden jeg gikk hos han kiropraktoren fikk han opp låsningen i nakken. Siste gangen skjedde det noe galt oppi der. Jeg vet ikke helt hva som skjedde. Men det var skikklig vondt! Og det gikk ikke over. Så dagen etterpå dro vi på en annen klinikk som han hadde. Der var det en lege som også stakk nåler, rett i triggerpunktene. Hun sprøytet inn kortison og lidokain (smertestillende på lang og kort sikt)Men kiropraktoren og hun dama snakket ikke skikklig sammen eller noe. Så hun dama trodde at jeg bare slet med rygg og nakke, og at jeg hadde sprøyte skrekk. Så hun mente at hun skulle gjøre meg frisk. Da begynte mamma og jeg å lure. Gjøre meg frisk bare med nåler? Yeah right. Så da dopet hun meg ned med smertestillende. Dumme meg hadde ikke spist så mye den dagen så det fikk jeg utslag for når hun var ferdig.

Først satte hun kryss der jeg hadde triggerpunkter. Så begynte hun å stikke. Der var utrolig vondt! Mamma måtte drive og tørke blodet. Stakkars, hun som har sprøyteskrekk, måtte se dama stikke meg. Mamma er utrolig sterk! Men uansett, når hun dama var ferdig med å stikke meg kom kiropraktoren å skulle knekke opp låsningen. For den hadde kommet tilbake. Når alt det var ferdig så var jo jeg skikklig dritings. Jeg lo og gråt samtidig. Alt gikk rundt. Jeg måtte ha hjelp for å sitte. Og plutselig begynte jeg å spy. Masse. Sånn skjer hvis man ikke spiser før man blir dritings. Så husk det folkens! Så mamma fikk hentet bilen mens kiropraktoren hjalp meg ned. Han måtte nesten bære meg, men stae meg nektet det. Jeg skulle gå!

Den kvelden var bare helt jævlig. Ømm i ryggen, dopa og skikklig smerter i magen. Takk for det!

Hva har jeg gjort for å få dette?

Undersøkelser som jeg har hatt.

Det tok lang tid før legene fant ut at jeg hadde CFS/ME. Det tok nesten et år. Mellom tiden der så tok jeg mange tester.

Koloskopi: et rør som de fører oppi endetarmen for å se på tarmene. Man ligger gjerne i narkose når dette skjer. Heldigvis.

Gastroskopi: et rør ned i spiserøret for å se på spiserøret, magesekken og tolvfingertarmen.

 I tolvfingertarmen blir maten nøytralisert av bukspytt som sendes ut fra bukspyttkjertelen. Der ser man også og man har cøliaki, altså glutenallergi. Hvis tarmtoppene er slitte så kan det være glutenallergi.

De undersøkelsene tok jeg to ganger. Jeg tålte ikke narkosen så jeg klarte ikke å gå på to dager. Jeg var helt utslått. Vi skulle også hjem den dagen fra sykehuset, men det tok seks timer for å få meg opp. Jeg klarte så vidt å gå rundt senga, jeg holdte på å besvime flere ganger. Jeg tålte heller ikke teipen som de hadde hatt i ansiktet mitt for å feste røre som ga meg oksygen. Så da hadde jeg utslett i hele ansiktet, men ikke der røra var. Det så passe smart ut skal jeg si deg!

Jeg vet at det er mange rare navn, men håper dere klarer å henge med!

Vippetest: da ligger man på en ?seng? og blir festet fast. Så beveger senga seg 90 grader etter hvert. Så får man det opp på en skjerm om man reagerer. Vippetestet bruker de til å sjekke om man har CFS/ME.  Jeg ble veldig dårlig da jeg tok denne testen. Det ble slått full alarm, hvor de tilkalte den faste overlegen min. Men når datautskriftene kom, viste de faktisk ingenting?

Blodtrykk test: da gikk jeg rundt med et lite apparat rundt livet mens jeg hadde blodtrykk- måler rundt armen. Så til visse tider så begynte det apparatet å dure, da måtte man være helt i ro. Men selvsagt klarte ikke jeg det så de fikk ikke svar på noe. Hehe.

Mange blodprøver: for å bla. sjekke om jeg var allergisk og masse rart.  Vet faktisk ikke alt de sjekket.

Røntgen: tar bilde av skjelettet og ulike organer og vev.

Ultralyd: se om alt var som det skulle være i hele fordøyelsessystemet.

Ct: da hadde jeg elektroder på hode. Da skulle jeg ligge helt stille i en halvtime. En stund hadde hun dama på skikklig blinkene lys for å se hvordan jeg reagerte. Første gangen jeg tok denne testen, var ikke alt som det skulle være. Derfor måtte jeg ta testen på nytt. Denne gangen fant de fant ikke noe i hode, noe som man kan tolke på en annen måte? så det ble jeg litt ?mobba? for.

måling av magesyre: rør ned i nesa og ned i magen for å måle syren nedi der.

Psykiske/ evne/læring tester: for å sjekke hvordan jeg tenkte og litt forskjellig. Hun dama sa at jeg var over gjennomsnittig smart. ?stolt?.

Vekta: den må vel være den mest brukte.  Den viste ikke så mye de første månedene, for å si det sånn?

Så jo da, jeg er blitt sjekket på alle mulige måter.

My sister's keeper

Den filmen så mamma, pappa og jeg i går. Den var bare helt fantastisk!

Den handler om en familie, og i den familien er ene datra, Kate, syk. Hun har kreft. Foreldrene matcher ikke som donorer. Så da lager legene en unge i prøverør med spermen til faren og eggcellene til moren. Den ungen, Anna, blir "reddingen" til søsteren hennes. Men til slutt vil ikke Anna gjøre dette mer. Så hun søker advokat som kan ordne at hun har et eget valg. Moren blir forbannet for hun prøver hva som helst for å få Kate frisk.
Mye skjer i denne filmen.
Jeg anbefaler virkelig denne filmen! Jeg syns alle skal se den så de får et innblikk om hvordan det er å være syk. Og de rundt, hvordan de takler dette.

hva trenger vi for å forme oss?

Can we pretend that airplanes
In the night sky
Are like shooting stars
I could really use a wish right now
Wish right now, wish right now
Can we pretend that airplanes
In the night sky
Are like shooting stars
I could really use a wish right now
Wish right now, Wish right now





Jeg vet egentlig ikke hva jeg hadde ønsket meg hvis jeg skulle ha et ønske. For det som skjer rundt oss former oss. Det at folk blir syke og dør gjør noe med oss. Jeg tror det er det vi trenger. For vi trenger at det skal skje noe negativt for å føle glede. Hvis det ikke skjer noe så føler man vel verken glede eller sorg? Hva tror dere?

Et dikt jeg fant

Sorgens tårer!

Store, våte tårer
faller ned fra himmelen.
Den er mørk.
En ensom jente, ute går.
Øyne fulle av tårer.
Ingen kan se at hun gråter.

Stille går hun der.
Sorgen griper om henne
som klør av stål.
Hun løper gjennom gården,
leser sitt eget navn.
INGEN kan se henne.


hva syns dere om det diktet?

Skolegangen min

Det å gå på skole når man har denne sykdommen er vanskelig. En stund ble jeg kjørt av en stor grønn buss. Dere kan jo tenke hvor flaut det er. Komme i en stor grønn buss, helt alene i storefri. Når alle på skolen er ute. Det kan virke som en liten filleting, men det er det ikke. Jeg spesiell nok fra før av. Så da ente det med at mamma kjørte meg til skolen og så prøvde jeg å gå hjem. Ofte måtte jeg bli hentet.

Og at ikke skolen følger opp er også fælt. De lover at alt skal være bra og sånt, men de holder det ikke. Jeg har hatt mange forskjellige lærere, men to av de funket bra. De to var helt fantastisk! De så meg som en person. Ikke en med sykdom bare. De skjønte hva de skulle gjøre vis de så at jeg hadde dårlig dag. Og de pushet meg når jeg hadde en god dag. Det er ikke det at jeg er dum, for jeg lærer fort. Men på dårlige dager så er jeg ikke i stand til å tenke. På gode dager så kan jeg lære mye. Fagene jeg hadde var norsk, matte og naturfag. jeg var på skolen to-tre ganger i uka, to timer. Men for det meste var jeg to ganger på skolen. Men det er utrolig god følelse å klare noe på skolen. Føle at jeg får lært noe er utrolig morsomt.

 Jeg følte at jeg ikke var en del av klassen egentlig. Jeg ble ofte glemt. Ingen sa ifra det med klassebilde. Vennene mine trodde at jeg hadde fått vite det av lærerne, så derfor sa ikke de noe. Det er tungt å se på klassebildet, det er noe som mangler der. Og det er meg.

Til høsten skal jeg begynne på videregående. Jeg er usikker på hvordan det kommer til å gå. Jeg kommer i en liten klasse på 8 stykker. Jeg har hørt at de skal ha samme problemer som meg. Så jeg håper det blir en fin klasse! Vi er bare jenter i den klassen så det kan bli morsomt. Men vi får håpe på det beste. Ha et åpent sinn. Man kan ikke tenke at det ikke kommer til å gå, for da går det ikke.

Dagen idag :D

Idag har jeg vært så utrolig glad! Se at folk leser og kommenterer det jeg skriver :D det er ubeskrivelig! Håper det forsetter sånn! Det betyr mye for meg! Tusen takk!
 

Idag har jeg fått solt meg. Det er godt å føle varme på kroppen! Så slipper jeg å bruke energi på å varme meg hele tiden. Så da er det litt dumt at jeg bor her i Norge. Men det er utrolig pent og sånt her da! naturen er en fin ting. Det å gå ut i skogen for å tenke. Men men, nå skal jeg ut å nyte sola så lenge det varer!

ting som hjelper meg

Musikk er en av de tingene. Det fins så mange fantastiske sanger! Det som ligger bak teksten, det er bare helt utrolig!
Fix you-coldplay,

When you try your best but you don't succeedWhen you get what you want but not what you needWhen you feel so tired but you can't sleepStuck in reverse And the tears come streaming down your faceWhen you lose something you can't replaceWhen you love someone but it goes to wasteCould it be worse?


Som de sier, kan det bli verre? ja det kan det virkelig! Jeg er heldig som kan gå og snakke. Tenk å leve uten det? Det å ikke si sine meninger. Jeg får også mat hver dag. Jeg har famile og venner som er der for meg hvis jeg trenger det.

En annen ting som har hjulpet meg er bøker. Jeg har lest utrolig mange etter jeg ble syk! Jeg andbefaler til dere som liker fantasy, Mira. De bøkene er utrolig bra'e! Det går ikke ann å legge de ifra seg! Jeg leser egentlig for det meste fantasy, jeg syns det er utrolig spennedene. Komme i en annen verden liksom.
En annen bok jeg har lest handler om en jente, Regine Stokke. Jeg fulgte også med på bloggen hennes. Jeg ser virkelig opp til henne. Hun var så åpen på alt! Hun holdt hode oppe. Hun fikk skuffelse på skuffelse nesten hele tiden. Men hun opplevde mye som hun sikkert ikke hadde gjort hvis hun hadde blitt syk. Hvil i fred, Regine! Du er savnet.

Filmer har jeg også sett mye av. Det fins mange fine! Marley and me feks. Den er utrolig søt! Jeg ler og gråter til den filmen. Jeg har en hund som minner meg om den. Titanic er også utrolig bra! Jeg gråt skikklig mye på slutten av den. Mamma og jeg har også drevet å sett på Greys anatomi. En lege serie. Man lærer mye der, om sykdommer og sånt. Har kjøpt sesong fem av den nå. Blir hekta! Samme med sex and the city, digger de jentene! De er så morsome! Så hvis dere vil le å må dere se på dem!

tiden jeg fikk diagnosen

Men etter hvert gikk det sakte nedover. Ble mer og mer sliten. Til slutt var det ikke mer energi igjen. Men jeg ville ikke høre etter kroppen min så jeg forsatte med trening. Og endelig kunne jeg ta av gipsen, men da forstuet jeg tommelen. Det turte jeg ikke å si til treneren, var redd for at han skulle bli sur. Så da hadde jeg vondt i armen som jeg hadde brukket, tommelen jeg hadde forstuet og resten av kroppen som var støl. Så klarte jeg ikke mer, jeg var helt utslått. Legene begynte å tenke at jeg hadde M E. jeg bare hæ? Hva er det for noe a? så da fortalte de syntomene og sånt. Shit dette høres kjent ut. Vi dro også til et sånt lege senter hvor vi tok prøver om det var allergi eller noe sånt også. Fant ikke ut så mye mer, bare at jeg reagerte på egg men det har jeg jo aldri gjort. Jeg tok også en test på riksen, man så at han reagerte mens jeg tok testen så ja, trodde kanskje dette var riktig. Så måtte vi vente og få svar fra Dr.willer. han sa jeg ikke hadde det, men til slutt fikk jeg diagnosen Mylagic Encephalomyelitis altså M E. jeg fikk aldri vite hvor lenge dette ville vare. Er jeg syk for alltid? ?du får være tålmodig? sa de, lett for dere og si sier nå jeg! tiden gikk, jeg ble mer og mer dårlig. Det gikk mye rykter om lp, at det kunne gjøre folk friske fra ME. Vi snakket mye om det, men mamma hadde ikke tro på det så vi skjøv det unna oss.Men til slutt dro vi til New castle, Mamma, pappa og jeg. Tre dager varte kurset, men vi var der i seks dager eller no. Vi ville ha tid til å se rundt mens vi var der. Jeg lærte så utrolig mye! Med det å være positiv. Hva det kan gjøre med livet ditt. Hehe, fly turene til og ifra? flyet til heahtrow var forsinket. For der var det mye styr for de skulle åpne fjerde terminal mens vi var der. Ingen kunne hjelpe oss med noe. Verste var turen hjem. Når vi kom til gaten så var det ingen der! Ingen passasjerer eller folk som jobbet der. Og ingen fly. Så vi begynte å lure på om vi hadde kommet riktig. Verste var at vi hadde kommet riktig. Flyet var skikklig forsinket! Og når vi kom til London, var det ikke plass på rullebanen til å lande. Så vi måtte sirkle rundt London en stund. Og når vi først landet så vi flyet vi skulle ta til Norge var på vei ut. Eneste flyet som gikk riktig den dagen var altså flyet vårt. Som vi ikke satt på. Og det gikk ingen andre fly til Norge den kvelden/natta. Så da måtte vi overnatte på fly hotellet. Og kl 4 om natta så måtte vi på flyplassen igjen for å dra til Østeriket og så til Norge. Herregud! Det var utrolig slitsomt. Tilslutt kom vi til Norge. Det var utrolig godt! Men da hadde bagasjen vår forsvunnet. Takk for det! Heldigvis hadde jeg blitt bedre av lp, så jeg var ikke så sliten. Jeg var i utrolig god form! Men den varte i 2 uker. Da ble jeg skikklig dårlig igjen.  Den sommeren var grei nok.. husker ikke så mye :P det begynner å bli en stund siden.

Men men. Etter sommeren startet skolen igjen. Jeg var mye borte fra skolen. Jeg fikk mange kommentarer fra de på trinnet. ?åja, du orker fotball kamper og kjøpesenteret, men ikke skolen? Jævla skulker ass!? . jupp, jeg fikk mange sånne. Og det såret! Så siden jeg er syk så skal ikke jeg oppleve noe godt? Er det det dere mener? Skal jeg sitte hjemme hele tiden? Jeg fikk også kommentarer som ? du bare faiker at du er syk?. Ja seff så faiker jeg at jeg er syk, så jeg kan sitte hjemme 24/7, å ikke være med venner eller å være med venner. Hallo? Det er lov til å tenke litt. Jeg hadde lyst til å gå på skolen! Det høres dumt ut. Tenåringen tenker bare på seg selv. Jeg sier ikke at alle er det, men mange er sånn. 

Våren 2007 :)

En dag på skolen skulle jeg være med i gym timen. Jentene skulle spille fotball i bingen nedenfor skolen. Jeg tenkte at jeg skulle starte rolig med å være keeper. Det endte ikke bra! Andrea kom løpene mot ballen, jeg var på vei til å sparke den da hun og hadde tenkt til det. Jeg bomma på ballen og traff Andrea! Og smarte meg spilte i sokkelesten! Det gjorde ********************************* vondt. Så jeg fikk hinket opp bakken og opp til klasserommet. Det var helt forferdelig. Helsesøsteren vår kjørte meg til legevakta, der møtte jeg pappa. Mamma var på et eller annet kurs. Tilslutt kom vi inn til legen, men da hadde smerten blitt bedøvd av seg selv. Han sa vi måtte sjekke bedre med å ta røken. De så med en gang at det var brudd. Skal jeg gråte eller le? Jo, jeg begynte å le. Så da måtte jeg starte med krykker. Vi måtte vente på at jeg skulle bli teipet. Det tok tre timer eller noe å vente! Skulle ikke vært mulig ass. Til slutt kom vi inn da og ble teipet. Endelig kunne vi dra hjem. Men formen ble bedre og bedre, nå er jeg på god vei tenkte vi alle. Sommeren gikk, jeg jogget og gikk rundt stede vi bor nesten vær dag. Vi var mye i Oslo med linda som var på besøk hos oss. Eneste problemet var foten min innimellom, jeg hadde klart å overbelaste foten og sånt. Smarte meg. Vi hadde gått ned med å være på riksen også, så nå slapp vi å dra innom vær uke.

Så var ferien ferdig, jeg hadde blitt frisk følte jeg. Jeg starta fullt med skole og håndball. Første trening, skulle starte rolig igjen tenkte jeg og var keeper igjen. Ikke smart, jeg fikk ballen feil i hånda når noen skjøt den hardt. Det gjorde ********************************vondt det og. Jeg la meg ned på gulvet og fikk is på det. Sendte melding til mamma at jeg hadde skada hånda mi. ?ja, fint det? fikk jeg til svar. Hæ? Så jeg tok og ringte henne, ?tror du meg ikke?? mens jeg gråt. Hun kom opp til hallen for å kjøre meg hjem. Hun trodde kanskje at det ikke var så farlig så vi spiste middag før vi dro til legevakta. Og der venta vi noen timer før vi endelig fikk komme inn. Han så litt på den og så sendte han oss på rønken. Der venta vi en stund også. Vi tok bilde og venta på svar, de så ikke noe men skulle sjekke med legen.  Så da måtte vi vente ENDA mer igjen før vi fikk komme inn. Nei det var visst ikke brudd. Så da bare dro vi hjem og dopet meg ned på smertestillende. Dagen etter skulle jeg på tur med klassen, hele tiden hadde jeg jævlig vondt i hånden min. i tolv tiden ringer mamma, ? Ellen, legen har ringt, du har brukket hånden?. Nå var det jeg som trodde hun tulla med meg. Men det var det ikke, jeg hadde brukket hånda mi. Trodde jeg skulle begynne å grine jeg, men det kunne jeg jo ikke jeg var jo med hele trinnet mitt. Kunne ikke grine foran 80-90 mennesker! Så da var det bare å dra til legevakte, igjen. Vi venta i fire timer for å få gips! Og han som gjorde det sugde til det. Bare klæsjet det på. Oline var den første som skrev på den: hold deg unna sport. Oline er en utrolig god venn. Aner ikke hva jeg skulle ha gjort uten henne! Hun får meg alltid glad når jeg er lei meg. Vi var sammen nesten vær dag før sommeren. Det var utrolig godt å være med henne.

Starten på 2007



Hele tiden gledet jeg meg til etter nyttår at skolen skulle starte og at jeg kunne spille håndball igjen. Følelsen av å være med i en gjeng. Ha noe å gjøre. Bare å ha det morsomt! Men det hadde ikke sykdommen min tenkt til tydeligvis. Skolen startet, men jeg var ikke der. Jeg var ikke frisk. Jeg var fortsatt syk og hadde gått enda mer ned i vekt. Da veide jeg 34 kilo eller no. Jeg ble lagt inn på sykehuset igjen. De ga meg sondenæring. Men de ga for mye for den spinkle kroppen min så jeg ble dårlig av det. Lå og ristet i sengen av smerte. Det var da ugly betty hadde startet faktisk, og da jeg hadde Silje. Legene trodde kanskje jeg hadde spisevegring. Jeg bare what? Jeg måtte også drikke ekle ernærings drikker. De smakte pyton! Jeg måtte også begynne på BUP. Ane het hun, hun var utrolig koselig ass. Ble veldig glad i henne. Vi snakket om alt mulig, fra gutter til sjokolade. Jeg fikk også en fast lege for Katarina skulle starte på føde stua. Anders , ?når du ser tilbake, så har du jo blitt bedre? sa han hver gang vi var hos han. Vi var mye fram og tilbake på riksen i januar. Men vi skulle jo til thailand i februar, Anders var usikker på om vi kunne dra. Uka før fikk vi klar signal at vi kunne dra. Vi skulle dra med onkel Jim + familien. Johannes hadde klart å brekke ryggen da, han hadde vært å akte og det hadde ikke endt bra så de var usikre om de kunne dra. Men vi alle dro.

Vi landet i Bankok og dro til Pataya. Litt av et sted ass. Skikklig hore strøk. Unge gutter som satt på fanget til skikklig gamle folk! Æsj ass. Hotellet var fint da, linda og jeg delte rom. Det var to store badebasseng der. Det bodde også katter og kattunger på hotellet. Uansett, jeg ble mye bedre av turen. Jeg var på lik linje som de andre. Det var godt og varmt. Opplevde mye godt.

Etter turen gikk det bare oppover. Legene hadde tatt en ny gastroskopi på meg og fant ut noe annet som de trodde som var galt med meg. Så da måtte jeg starte på hestekur. Trodde først at jeg skulle tygge de, hehe smarte meg ass. Ble bare dårlig av det. Lå rett ut når jeg tok tablettene, husker ikke hvor mange det var men det var mange! De fant også ut at jeg kanskje ikke hadde gluten allergi allikevel. Så jeg kunne starte med vanlig mat igjen. Ble skikklig nervøs for å prøve det ut. Tenk om jeg ble dårlig igjen? Men det ble jeg ikke! Så da hadde jeg gått på gluten fri kost i et halvt år uten grunn?! Vi var dagpasient vær onsdag. Da var vi hos anders, sykehus skole og BUP. Vær uke i nesten et halvt år.

hva er ME ?

ME, også kalt kronisk utmattelses syndrom. Adrenalinet vårt er på topp hele tiden, derfor blir vi fortere sliten siden vi bruker opp all energien med en gang. Adrenalin er det som gjør deg hyper.
Alt blir et ork når man har ME. Det er slitsomt å komme seg opp av senga. Kle på seg om morgningene. Spise, og lage seg mat. Det å dra ut med venner er et ork. Vi har lyst til å finne på ting, det er ikke det det står på. Folk tror bare det at vi er late. At vi bare vil bli sett synd på. Kanskje det er sånn for noen ME syke, men ikke meg. Jeg har prøvd det meste for å bli frisk. Noe hjelper ikke i det hele tatt, men jeg lærer masse. Mye har hjulpet meg. Lp har forandret tankegangen min, men jeg ble ikke frisk av det. Den hjalp for smerter. For det har vi mye av! Hele kroppen! på dårlige dager er det vondt hvis noen prikker på meg. Og det hjelper ikke med å sove eller å slappe av
Altså, ME ligner på influensa.

Syntomer:
forstyrret hukomelse eller konsentrasjon
sår hals
ømme lymfeknuter på halsen eller i armhuler
kronisk muskelsmerter
kronisk smerte fra flere ledd
hodepine som ikke har vært tilstede tidligere
svimmelhet
ustabilt blodtrykk
økt svettendens

kvalme
tarmproblemer
søvn og hvile bedrer ikke syntomene
sykdomsfølelse etter fysisk aktivitet

hellu ^^

hei folkens :D
er utrolig glad for at dere har sett på bloggen min! jeg hadde ikke trodd det! håper dere liker det jeg skriver! og husk, det er bare å kommentere :P 

her kommer enda en forsettelse av forrige gang jeg fortalte om sykdommen :

i desember fikk vi vite at jeg hadde betent magesekk, spiserør og tarm. Jeg hadde også slitte tarmtotter. De trodde kanskje jeg hadde gluten allergi. Hæ? Må jeg slutte å spise vanlig mat?? Tenkte jeg da. Jeg fikk tabletter mot det betente og de sa jeg ville bli frisk i løpet av en uke. YES tenkte jeg, endelig skal jeg bli frisk.

Jeg kom meg opp til skolen en dag, ah det var godt. Alle jentene på trinnet kom løpene imot meg! Alle begynte å spørre hva som var galt og sånt, så jeg sa jo at jeg hadde hatt betennelse i magen og ville bli frisk i løpet av uka. 

Jeg begynte med gluten fri mat, jeg måtte også ha melke fri mat og. Herregud, skal jeg ikke få spise noe godt? Maten smakte jævlig! Makaronien ble grå/rosa jo! Pølse brødet smakte piss og vanlig brød måtte jeg ta mange lag med sjokolade pålegg. Men de hadde tydeligvis sandnøtter daJ men det var jævlig. Det var ikke mye morsomt å bake julekaker når jeg ikke kan spise deig. Ble deppa av å se de andre spiser skikklig god mat også måtte jeg sitte igjen med dritten min.

min hverdag

Okei, nå vil jeg fortelle om nåtiden. Jeg har gått glipp av nesten tre år av skolen. Til høsten så skal jeg på vidregående. Jeg har tenkt til å gå helse og sosial. Jeg føler at jeg har mye å gi til de som er i samme sted som jeg er nå. Jeg skjønner mer enn de som ikke har opplevd det jeg har gjort.
Jeg skal gå på skole tre ganger i uken. En dag ut i arbeid, en dag på skolen med sånn arbeid med de andre og en dag med matte. Håper det går bra. Er litt nervøs egentlig. jeg skal i en egen klasse på åtte stykker :)
hvis det er noe dere lurer på, så er det bare å spørre :)

20.jul.2010

jeg vil ikke at dere skal få galt syn på det jeg skriver. Jeg skriver ikke dette for at dere skal se synd på meg. Greit, det er fælt innimellom. Men jeg har lært så mye med denne sykdommen! Sette pris på ting som jeg ikke gjorde før. Få nytt syn på mennesker, hvem som er dine nære venner og hvem som ikke er det. Jeg har mistet venner, men jeg også fått nye som jeg sikkert ikke hadde fått hvis jeg ikke hadde blitt syk. Jeg har også en familie som støtter meg uansett.

forsettelse



Jeg lå i sofaen hele tiden. Orket ikke noe. Klarte ikke å spise, så jeg gikk ned mye i vekt.  Jeg snakka nesten ikke. Jeg bare verre og verre.


En uke gikk, jeg var fortsatt dårlig. Jeg prøvde meg på skolen men dro hjem med en gang igjen. Etter to uker dro vi til legen. Da tok jeg blodprøver og litt forskjellig. Uka etter ble vi sendt på rikshospitalet. Legen vi fikk het Katarina eller noe. Hun sjekka om det var blindtarmen ved å stikke fingeren oppi rumpen min. æsj ass. Hun sa jeg måtte bli akutt innlagt, men det kunne jeg jo ikke! Mamma og jeg skulle jo på DDE konsert den kvelden! Og det hadde vi gledet oss skikklig til. Så da skulle vi heller komme tilbake dagen etter. Og det gjorde vi. Jeg tok mange blodprøver, og da mener jeg MANGE! De skulle også ta gastroskopi og koloskopi så da måtte jeg få sonde for å rense magen for mat. Det var helt jævlig! Fikk skikklig smerter og måtte på do hele tiden, og det ble veldig slitsomt! Men sykepleierne på riksen var utrolig snille, i hvert fall Silje. Hun jeg husker mest av. På sykehuset fikk jeg også en ?bok? fra de i klassen der det stod god bedring og sånt. Begynte å gråte når jeg så det. Så ble jeg ferdig med koloskopien, jeg ble skikklig dårlig av det. Klarte ikke å gå så pappa måtte kjøre til inngangen og mamma måtte kjøre meg inntil bilen med rullestol. Tok meg mange timer for å komme meg opp i rullestolen og hjem.

the nightmare begins

11.november 2006:

Våknet med vondt i magen, tenkte lissom ikke over det. Trodde at det var kanskje at jeg var sulten eller noe.  Aleks, mamma og jeg dro til dyre butikken for å se på papegøye til pappa. Han var og fisket med Freddy. Han har lenge ønsket seg en papegøye, og har drevet og sett på det i dyrebutikken vi går i. vi venta med å kjøpe Leo til etter vi hadde vært på kjøpesentret. Hele tiden kjente jeg det murre i magen min, det ble bare verre og verre. Når vi kom hjem tok jeg meg smertestillene, trodde at det kanskje ville hjelpe. Dessverre gjorde det ikke det. pappa kom hjem fra fiske tur og så fuglen, han ble utrolig glad da. Katten vår også. I fire tiden tok jeg meg mat for jeg trodde det ville hjelpe. Jeg la meg på rommet. Men ikke noe funka. Jeg skjønte ikke noe. Smertene ble bare verre og verre! Trodde jeg skulle daue! Så var det mat, ciabatta og kylling på grillspyd. Jeg tok en bit men da begynte jeg bare å kaste opp. Og sånn forsatte det den kvelden.  Mamma og pappa trodde det bare var influensa eller omgang syke. 

hei hei :)

Jeg fant ut at jeg ville lage blogg om det å være tenåring med sykdommen ME. Jeg har at sykdommen i fire år snart. Og jeg vil gjerne at folk skal skjønne hvordan det er.

Velkommen til min blogg!

Dette er den første posten på min nye blogg ;)

ellensittliv

ellensittliv

17, Bærum

heihei :) Jeg har en sykdom, ME heter den. Så jeg skal fortelle om hverdagen min med det. Hvis dere lurer på noe eller vil sende mail til meg så er mailen min ellen.blogg@hotmail.no

Kategorier

Arkiv

hits