januar 2012

Is it hope?

Jeg er ei jente p 17 r. I fem r har jeg vrt syk, jeg har diagnosen ME. Disse fem rene har gtt veldig opp og ned. N har det bare gtt nedover. Jeg blir mer og mer sengeliggende. Det tar meg en uke komme meg opp igjen hvis jeg har vrt ute. Sykehuset har ikke noe tilby meg. Min mamma og pappa m finne ut alt selv. Og jeg er ikke alene, det er s mange ungdommer i Norge som ikke fr hjelp. Vi blir ikke trodd p. Folk rundt tror det er psykisk. Det er det ikke, men man blir etterhvert pvirket psykisk leve snn som vi gjr.

Folk spr ofte, fr dere virkelig ikke hjelp? Og hver gang blir vi deppet over si, nei, det er faktisk ikke hjelp og f.

N er det mye forskning om en kreftmedisin kan hjelpe oss. Men noen syns tydeligvis at vi ikke er syke nok til f det. Det har ogs kommet ut en bok om ME. Den heter De bortgjemte. Jeg personlig likte denne boken. Det kom frem s mye om hva vi faktisk m g igjennom. Folk blir sendt til psykiatri. I USA s tullet legene med hverandre om denne sykdommen, s hvis en var litt sliten en dag s kom de med kommentarer som: haha, har du ME eller? Leger som tuller om snne ting? Kanskje ikke s rart at vi blir sendt hjem av dem.

Men jeg har tross alt vrt en av de heldige. Jeg har hatt leger som har trodd p meg. Man kan ikke ta blodprve som viser om man har ME. De fant veldig fort ut at jeg hadde problemer i magen. Hres kanskje rart ut det her, men jeg er glad for at jeg hadde de mage problemene. For hvis jeg ikke hadde hatt det, s hadde jeg kanskje ikke blitt trodd p. Mage/tarm problemer er noe mange ME-pasienter har. Etterhvert har det kommet flere andre synptomer.

Men jeg har lrt meg at det gjelder se det positivet i alt. Selv om det kan virke veldig umulig noen ganger.

ellensittliv

ellensittliv

17, Brum

heihei :) Jeg har en sykdom, ME heter den. S jeg skal fortelle om hverdagen min med det. Hvis dere lurer p noe eller vil sende mail til meg s er mailen min ellen.blogg@hotmail.no

Kategorier

Arkiv

hits