Blogg

Smilets land

Første gang jeg var i Thailand, var i 2006. Rett før jeg ble syk altså. Da var vi på Karon beach. Siden da har vi vært der fire ganger. Vi har også vært i Pattaya et år, men det var ingen store greier. Har ikke tenkt meg dit igjen.

For meg er Thailand mitt andre hjem. Jeg føler meg mye mer vel der nede enn her. Med sol og varme så retter jeg meg mer opp i ryggen. Og med den sykdommen jeg har så fungerer jeg bedre der nede. Der slipper jeg å bruke energi på å holde meg varm. Jeg slipper å bruke energi på å kle på meg mye klær.
Folk vet faktisk ikke hvor mye energi de faktisk bruker hver dag. De tar det mer for gitt at man kan gå opp og ned trappen.

Karon beach

Men uansett. I år var jeg seks uker i thailand.Hadde et lite håp om å bli lei av det på slutten, men det ble jeg ikke. Mamma og jeg dro 19 januar, tre uker før pappa og broren min kom. I de tre ukene var vi på karon. Siden vi skulle være der såpass lenge hadde vi ikke råd til å bo på hotell hele oppholdet. Så vi bodde på et gjestehus, og var veldig fornøyd med det. Så det skal vi gjøre neste gang også.

 

 

 

bang tao beach

Når pappa og broren kom, møtte vi dem på en annen strand. Bang tao het den stranden. Der er det utrolig idyllisk. Mye mindre folk enn det er på Karon. Problemet var at det stakk veldig i vannet. Det var på grunn av trådene fra maneter. Så det var nesten umulig å bade noen dager. Men jeg var såpass dårlig der at jeg lå mye på rommet. Dagen etter pappa og broren min kom, kom ei venninne av meg. Det var veldig hyggelig å ha henne der. Hun er en som forstår, og det er alltid like godt å ha sånne.

 

På karon kjenner vi en del lokal folk. Med dem har vi oppdaget steder som vi hadde gått rett forbi hvis vi ikke hadde visst om det. Et av de stedene er en reggae bar. Der er det live musikk, fireshow og mat. Utrolig hyggelig sted! Man bare setter seg på gulvet, og slapper av. Det er ett av yndlings stedene mine neddi der.  
75 stang bar

båt-tur til racha island:








Min kjære mamma tok tattovering :


Fireshow:







Alt i alt, utrolig fin tur! 

Anbefalinger





De siste fire årene så har jeg hatt god tid til å lese bøker. Jeg er veldig fan av fantasy bøker. Syns det er spennende å komme i en verden hvor alt er mulig! En verden hvor man kan være hva man vil. Jeg digger vampyr serier og andre mulige ?figurer?.

Gone forsvunnet, må være en av de beste bøkene jeg har lest. Jeg anbefaler alle som liker fantasy til å lese den! Det handler om en by hvor alle over 15 år forsvinner. Alle barna under blir igjen i byen. De aner ikke hvor foreldrene eller søsknene sine er. Noen av barna begynner også å få krefter. Ja, jeg burde vel ikke avsløre så mye! Men les den! Det er en serie på tre bøker. Alle tre har kommet ut.

Skammarens dotter, handler om ei jente som kan se sannheten i øynene til folk. Ingen kan skjule noe i fra henne. Denne ?gaven? har hun arvet etter moren sin, som er skammar. Det er en serie på fire bøker. Jeg hører lydbok hver kveld med denne serien. Og det har jeg vel gjort i fire år. Jeg må ha lydbok for å slappe av. Jeg har prøvd andre lydbøker, men jeg liker best denne serien. Anbefales!

ps, den er på nynorsk!

 

 

Jeg skal prøve å legge ut flere anbefalinger J håper dere liker det!

Gi gjerne en kommentar om du har lest bøkene og hva du syns om de!

Ha en fin helg!

Uken min :)

På tirsdag hadde jeg tilbake slag etter den gode helgen min. Jeg visste det ville skje, men forsatt like surt. Så siden det har jeg var sliten. Sovet mye...

Men har hatt noen hyggelige opplevelser :) Jeg har begynt å strikke! Utrolig nok! Startet sist fredag når jeg hadde kommet hjem fra sykehuset. Så nå er jeg klar for vinteren med både skjerf og hals! Utrolig godt. Blir nesten hektet! Så på mandag må jeg kjøpe mer garn. Kjøper garnet på rett og vrang butikken som er på sandvika storsenter!

En annen god nyhet, jeg har fått ny mobil! mobilen jeg har hatt har vært passe dårlig... batteriet holdt i et døgn, hvis jeg var heldig. Jeg har siklet lenge etter xperia'n. Så når brodern og pappsen var på lefdal var det salg på den mobilen! Så de kjøpte den for meg og mamsen.


Samsung b3310 eller no

 

sony ericsson xperia :D


 

Igår var jeg å red igjen. Utrolig godt! Har savnet det! Lille Velvet var flink som alltid. Han hører etter meg uansett hva jeg sier nesten. Og jeg som da har ridd litt sta'e hester fra før av, så var dette litt av en overgang! Men savner hesten jeg red før... Dole gutten min, du er savnet <3

I kveld skal vi til tante og familien hennes. Blir sikkert koselig! oj, må nesten kle meg til det nå! Skal dit kl 18.00

 Ha en fin kveld folkens!

Det finnes håp!

Forrige uke var jeg på storsenteret, og da gikk vi tilfeldigvis innom Glitter. Heldigvis! For der hadde de clips øredobber! Så nå kan jeg begynne å bruke det også^^ yey^^

Jeg er jo super allergisk mot vanlig øredobber, prøvde ifjor på denne tiden å ta det. Men øret svulmet opp. Det som skjedde med ørene mine skulle være fysisk umulig. Frisøren jeg tok det hos hadde ringt levrandøren og spurt om dette skulle skje. Hele greia skulle tydeligvis vare allergifritt. Ehm ja, dere kan nå se med deres egne øyne at det ikke er helt allergifritt:

Øret verket veldig mye, de ble helt stein harde, ja osv. De så helt jævlig ut! jeg måtte gå på antibiotika en uke eller no. Utrolig vondt og ekkelt! "Heldigvis" var jeg ikke så mye på skolen den tiden, så de få gangene jeg var der klarte jeg å skjule ørene med håret mitt.

Men igår var jeg på sandvika storsenter for å kjøpe litt julegaver. Og da var vi innom glitter for å kjøpe noe til kusina mi. Hun ene som jobbet der var utrolig hyggelig! Hun fortalte at nå fins sånne clips fester som jeg kan feste på andre vanlige øredobber! Det finnes håp! Mamma får en veldig enkel jobb med det med julekalender i år. Smykker, smykker, smykker :D

Jeg høres sikkert ut som den berta nå. Men jeg er ikke så berte som det høres ut som. Jeg liker å kle meg fint, mer enn det gidder jeg ikke. gidder ikke å style håret sånn skikkelig, bruker heller ikke sminke.

Ha en fin helg! Klem fra Ellen :)

Tenk!

Tenk før du gjør noe du kommer til å angre på. Ta vare på livet. Ikke tro at ting ikke skjer deg. For det gjør det. For deg og andre uskyldige familier.

Vil du drepe personer for å skrive på mobilen mens du kjører?

Vil du drepe personer for å vise at du kan kjøre fort?

Er det verdt det?

Nei, tenk hvor lenge du kommer til å slite! Vil du ansvarlig for at folk dør? At akkurat du har ødelagt familien?

Regine Stokke

Jeg har tenkt mye når det gjelder Regine Stokke. Jeg har lest bloggen og lest boken. Hun virket som en fantastisk person! Så det jeg ikke skjønner helt er hvorfor folk skal drive og hakke ned på henne. F.eks. på facebook. Der er det en gruppe som vil tenne et lys for Regine. 3. desember, dagen hun døde. Så jeg har drevet og sett på kommentarene på den gruppen. Mange er: jeg skal tenne et lys for deg og alle andre som har tapt kampen mot kreft. Mens andre skriver: Dette er bare tull, hvorfor skal vi tenne et lys for en vi ikke kjenner?

Da begynner jeg å lure på hva som skjer i hodene til folk. Hva er det de tenker med? De aner ikke hvor mye Regine har hjulpet andre. Hvor mye penger hun har gitt til kreft avd. på sykehuset i Kristiansund. Hun hadde ikke trengt å gjøre dette, men hun gjorde det! For å hjelpe andre! Og dette er takken?

Nordmenn er så seriøse. Man må ha de riktige tingene og oppføre seg som noen man egentlig ikke er. Hvorfor? Jo, for å bli godtatt. Folk er stygge mot hverandre. Mot folk som de ikke kjenner engang. Bare fordi de har andre klær og gjør andre ting. Mange nordmenn tenker på seg selv. Jeg mener ikke at alle er sånn, men mange er sånn. Jeg liker meg bedre i thailand, folk som du ikke kjenner er mye hyggeligere der enn her hjemme i Norge. Hvorfor? Kanskje siden de har annen samhold. De har mindre penger enn oss. De er mer familie kjære enn mange nordmenn. De er så takknemlige for små ting! Vi burde lære noe fra dem!

Regine er grunnen for at jeg blogger. Hun fikk meg til å skjønne at det er greit å være åpen på ting. Så jeg prøver å åpne meg, sakte men sikkert. Jeg har lyst til å fortelle ting som har skjedd meg. kanskje andre har opplevd det samme, og trenger å vite at de er ikke alene. CFS/ME er en veldig ensom sykdom. Det syns ikke på en at man er syk. De med kreft syns det veldig på, og de som har brukket noe. For da ser man at det er noe med den personen. Men når jeg forteller til folk at jeg er syk, så ser de rart på meg.

Skulle ønske at CFS/ME var mer kjent i medier.

Ny header

Fant ut at jeg ville lage en header. Håper dere likte den! Er ikke så flink til sånt, men jeg syns det er morsomt. Morsomt å forandre bilder og ta bilder. En ting som jeg kan gjøre uten å bli skikkelig sliten.

Imorgen har jeg bursdag, 16 år blir jeg! Har tenkt til å øvelseskjøre :D Endelig er jeg gammel nok!

hahaha, må bare le av de små klippene med forskjelige filmer og kortfilmer som nettopp gikk på disney channel! Man blir aldri for gammel for disney channel! THAT'S SO RAVEN!! Lenge siden sist!

Føler at jeg er veldig random nå, men jeg har lyst til det. Kan ikke bare være seriøs.....

Hyttetur!




Hei hei!

Nå har jeg kommet hjem fra hyttetur i Vikersund. Vi, mamma og meg+hundene, hadde leid hytte. Pappa overnattet en natt og var på dagstur hos oss. Vi gjorde det ifjor også. Men denne gangen leide vi en annen hytte. Det var koselig, men grei nok hytte. Det var rotete uttafor, gjørmete og glatt. Mamma datt ned trappen og jeg datt nesten to ganger. Så det gikk i å se på film. Vi så 10 filmer. Noen gode og noen ikke fult så gode. Mange rare filmer! Men vi leide de fra biblioteket, så det var gratis.

Men hundene koste seg ihvertfall. Lady, svarte hunden vår, løp rundt som en galing. Skjønner ikke hvor hun får energien sin ifra! Hun er hyper nesten hele tiden! Men å dele energien med meg? næææææ. På stranda siste dagen plompet hun utti vannet. Mamma og jeg hørte bare plask plask. Så kom hun løpende frem og gjemte seg under kanoen, passe flau altså. Men det glemte hun etter to sek. Og da startet hun igjen med å grave i bakken med konglen.

Mens eldste hunden, Lotta, tuslet rundt bare. Snuste litt, spiste sand, snuste litt mer. Det gikk vel i det.

Det er godt å komme bort fra hverdagen. Bort fra alt det kjente og husets fire vegger. Bort fra absolutt alt og alle.

 

 

Håper dere også har hatt fin ferie!

klem ellen :)

Bilder fra Bærums verk

Det har vært utrolig fint vær i det siste. Så da har mamma og jeg brukt sjangsen til å ta bilder. Det er utrolig fint på Bærums verk. Da parkerer vi nedenfor senteret og går opp langs elva.























Jeg har ikke så mye glede i hverdagen, men dette kan jeg faktisk kose meg med. Vi har pleid å dratt på Baker hansen på fredagene for et par år siden. Da har vi kjøpt oss kalsbader og fersk presset appelsin juice. Vi sitter gjerne ute hvis det er vær til det. Men siste året har jeg vært for sliten. Jeg er sliten hele tiden. Vil egentlig sove. Sove bort alle dagene, få tiden til å gå fortere. Vi var bare ute en halv times tur, og når vi da kom hjem så sov jeg i to timer.

Vi har også fått puslet mer. Vi brukte en dag på å fikse det Ludvik hadde ødelagt. Takk for deeet.

Taaadaaaa:

 





Skills.... passe nørder.

Puslespill goes wrong

 

Forrige uke fikk mamma og jeg satt sammen nesten hele rammen til puslespillet + satt på noen fisker og anemone. Brukte vel en halv annen dag på anemonen (anemone er det klovnefisker bor i, altså marlin og nemo). Vi hadde vel satt på fire-fem fisker. På en uke, så vi var litt stolte.

Men idag......... Da våknet jeg av at mamma skrek : NEEII, LUDVIK!! (katta vår). Jeg skjønte egentlig at han hadde gjort noe med puslespillet, men jeg ville ikke tro det. Etter hvert kommer mamma opp, og da spør jo jeg hva som har skjedd. Svaret jeg fikk:

Ellen, jeg har en dårlig nyhet. Ludvik hadde lagt seg oppå platen som vi hadde puslespillet på. Og da hadde hele greia rast ned.....

Jeg visste ikke om jeg skulle grine eller le! Endte med at jeg ble stum. Så da gikk jeg ned for å se det som hadde skjedd. Og der sto platen nesten helt tom. Bare løse brikker. Men i følge mamma så hadde hun fått reddet mye. Brikkene hadde blitt spredt rundt på gulvet og vinduskarmen. Så oppi pottene til blomstene til mamma lå det en haug av brikker. Wuhu... Så nå har vi startet opp, igjen.













Tiden fremover

Tenkte at jeg skulle gi et livstegn fra meg.

Jeg har vært på sykehuset i nesten en uke. Jeg trengte å slappe av, og få snakke med noen om hva jeg skal gjøre videre.

Jeg har et mål om å komme meg mer ut. Ikke bare sitte her inne. Vi skal søke om støttekontakt som skal få meg mer ut og gjøre ting. Må bare få saken godkjent.

 Et annet mål er å ha praksis på mandager. Da skal jeg jobbe på daghjem for eldre. Da kommer folk til et senter for å møte andre og gjøre forskjelige ting. Jeg gleder meg skikkelig. Skulle egentlig jobbe idag, men måtte være på sykehuset for å bli utskrevet og sånn. Jeg syns det er koselig å være med eldre folk. Høre på alle tingene de har vært med på :)

På fredager skal jeg ha matte på skolen. Jeg skal bli ferdig med det i år.

På fredager skal jeg også ri. Det gleder jeg meg utrolig til! Da er det terapi ridning. Tror det skal bli bra.

Mamma og jeg har startet på et nytt puslespill. Med 5000 brikker. Jupp, vi er passe nerder, men det er vel det eneste jeg kan gjøre uten å bli sliten. Så da er det verdt det. I sommer har vi puslet 13 puslespill. Da var det 1000-1500 brikker. Men nå fant vi ut at vi trengte noe større. Og jadda, vi fant et større ett. Kan legge ut litt bilder av det. Så dere kan følge med på framgangen :)

Da sier jeg takk for meg idag :) Sov godt, folkens!

Rørt til tårer!

Som sikkert alle vet så har x-factor startet opp igjen. Jeg føler egentlig at det bare er dommerne som konkurerer mot hverandre. Jeg vet ikke helt. Men hva er vitsen med enda et til musikk konkuranse egentlig? Var ikke Idol nok? er det bare helt ut?
Norske talenter feks, det fins så mange andre talenter en synging. Kan ikke heller de som Synger melde seg på Idol eller x-factor?  men men, sånn er det bare :)

Hadde det utrolig koselig hos Paal igår! Men fikk dessverre ikke sett x-factor. Syns egentlig at audition på sånne programmer er best. Se på alle de som driter seg ut og alt sånn. Mange rare folk... Men uansett, når jeg kom hjem igår sa mamma at jeg bare måtte høre på noen av de som var med. Så da måtte jeg jo seff gjøre det.
Det var helt utrolig! Jeg ble så utrolig rørt! Jeg ble rett å slett målløs.
Han Leiv erik der, når han begynte å synge, stoppet alt rundt meg. Jeg var helt oppslukt i han. Han virker så sjenert og alt sånn! Helt utrolig!

Det var sikkert mange andre flinke også, men det var de her tre jeg så.

ser dere på x-factor/ norske talenter/ idol?

Bursdag !

Snart skal jeg på bursdag til bestevennen min Paal :D<3 Han har blitt 16 år^^<3
Er passe sliten, men må få kommet meg dit. Har godt av det. Så får jeg heller bare slappe av imorgen.

Jeg vet ikke hva jeg skulle ha gjort uten deg Paal! BFF, haha x) glad i deg<3




Sorry

Sorry for utrolig dårlig blogging! Jeg har vært for sliten til det de siste dagene.

På fredag var vi på Riksen. Jeg var passe nervøs. Men det gikk bra. Vi fikk tips om hva vi skulle gjøre og litt forskjellig. Fikk også vite at vekta er perfekt til høyden. wuhu^^ Så nå slipper vi å tenke på det lengre^^

Vi har også besøk mormor og bestefar. Utrolig koselig!

Men nå orker jeg ikke å skrive lengre. Jeg skal bli bedre til det her. Lover ;)

Header trengs!

Ja, nå har jeg blitt lei av header min. Og jeg er ikke særlig flink til å lage det. Så hvis dere vil lage det til meg så er det bare å gjøre det! Dere kan sende til ellen.blogg@hotmail.no













Bilder som kan brukes^^

hvordan reagerer man?

Hvordan reagerer folk om man sier at man har kreft? "åherrigud!!! stakkars!!! går det bra med deg?!"
Hvordan reagerer folk om man sier at man har ME? "eh, hva er det?"
Og da må man forklare hva det er og alt sånn. Men bare man hører ordet kreft så reagerer en.

Nå mener jeg ikke at ME er verre enn kreft. Vil bare fortelle det jeg mener og har inntrykk av.

Men jo, for å finne ut om man har kreft så kan man bare ta en blodprøve. Med ME må man ha vært syk i et halvt år for å få diagnosen. Og da må man ta mange tester for å utelate de ande mulige sykdommene.
Man vet og så hva man skal gjøre når man har kreft. Legene ordner en plan med oprasjoner og alt sånn. Ja, det er veldig tøft! Jeg mener ikke noe annet. Kusina mi hadde kreft. Hun overlevde. Hun var en av de heldige. Familien der kjenner en annen familie, dattra der var ikke så heldig. Hun døde dessverre.
Mamma snakket med en mor som har to barn, jente og gutt. Jenta hadde kreft og gutten fikk ME. Moren sa at hun heller ville gå gjennom kreft flere ganger enn å ha ME.
For med kreft så kan man faktisk legge en plan. Det kan man ikke med ME. Man vet ikke hva man skal gjøre. Man har ingen fasit. 
Folk kan si det at kreft er dødlig, og det er ikke ME. Er dere sikker på, folkens? Hadde ikke jeg fått den hjelpen jeg har fått og hatt den familien jeg har, så vet jeg om jeg hadde vært her i dag.  

God helg, folkens!

Grattis!

Gratulerer så mye med dagen, Camilla!! Du har støttet meg sååå mye! Glad i deg! Jeg er her for deg, uansett hva!
18 år idag, du får drikke mye ikveld. Nå som du får lov! hehe :) kos deg!


Hurra for deg som fyller ditt år!
Ja, deg vil vi gratulere!
Alle i ring omkring deg vi står,
og se, nå vil vi marsjere,
bukke, nikke, neie, snu oss omkring,
danse for deg med hopp og sprett og spring,
ønske deg av hjertet alle gode ting!
Si meg så, hva vil du mere?

Elsk!


Jeg har ridd rundt et år eller no. Startet i fjor vinter etter Thailand turen. Jeg startet med det for å trene og komme meg ut. Utrolig godt å ri på tur når man er sliten. Jeg har hatt en flink trener. Hun er virkelig gal. Men jeg liker det.
Første hesten jeg red het Fancy. Hun var utrolig sta! Men jeg er staere, så hun fikk det ikke som hun ville. Jeg måtte virkelig kjempe. Jeg red hun en liten stund bare. Hun skulle bare være til sommeren. Pen hvit ponni var hun. Som røytet så mye at jeg forsatt har pelsen hennes på hanskene mine. Funny.



Etter sommeren i fjor kom det nye hester til stallen. Dole, Doffen og Blue. Treneren skjønte at jeg kom til å ende med Dole. Og det hadde hun rett i. Dole stakkars fikk skade på høsten. Han hadde stupt kråke med en på ryggen. Det gikk helt bra med han som satt på. men verre med Dole. Han fikk skade i bakbeina. Han fikk en haug med piller som skulle hjelpe han, men det gjorde det ikke. Til slutt kom treneren fram til at han måtte avlives. Jeg var knust. Visste ikke hva jeg skulle gjøre. han kan ikke dø fra meg! jeg ser mye likt mellom oss. Vi har begge lyst til å gjøre ting. Han elsket å galoppere. Han elsket fart. Men nå hadde han for store smerter til å gjøre noe. Sånn er det med meg og.
Mamma og jeg dro opp til stallen. det var siste ridetime med Dole, men når vi kom opp sa hun at hun hadde hatt besøk av en hestevisker. Da hadde Dole sagt at det går bra med han. Han hadde vondt noen dager så da måtte han slappe av. Når jeg fikk vite det begynte jeg å gråte. gledestårer. Så glad ble jeg. Dette var i november. I januar og februar var det nesten for kaldt til å ri.


Jeg syns det er utrolig godt egentlig å ri i snø. Vi rir jo oppi dalen. En gang i vinter red hun og jeg ut i skauen. Tror vi red på skiløype. Det var skog på hver sin side. Med en haug av snø mellom. Og da begynte vi å galoppere. Det var helt fantastisk! Føltes ut som jeg fløy eller no. Jeg virkelig nøyt det. Husker det som det var i går, og med dette været så er det kanskje ikke så rart? Det var siste turen før en ny thailand tur. Jeg fikk så vidt ridd mellom thailand og Cato senteret. Når jeg kom hjem igjen fikk jeg vite at han hadde blitt dårlig igjen. Begynte også å gå rykter om at stallen skulle legges ned. Jeg var helt forvirret. Dette kan vel ikke være sant? Men det var det. Snakket med treneren på facebook. Hun sa at han ikke kunne gå sånn. Han kunne bare gå en ridetime om dagen. Han hadde det veldig vondt igjen. Så da ble det helt bestemt at han skulle gå bort. Jeg spurte i stallen når det skulle skje. Jeg var helt på gråten. Kunne nesten ikke snakke. Han skulle ha litt sommerferie før det skulle skje. Fikk ikke ridd så mye den våren/sommeren. Jeg var så utrolig sliten. Men jeg kom meg opp, jeg måtte ri han før han skulle bort.





Når jeg skriver dette så har jeg tårer i øynene. Han er borte. Han er oppi himmelen. Håper han har det bedre der enn det han hadde her. Håper han får galoppert mye. Jeg er stolt over at han klarte å holde seg så lenge som han gjorde. Savner han utrolig mye. 

Stolt

Jeg må virkelig si det at jeg er stolt over meg selv! På onsdag kom jeg meg opp kvart på ni for å dra på skolen halv 10. Igår kom jeg meg opp til skolen som var kl ni! Det har jeg jo ikke gjort på mange år!
Idag fikk vi sove lenge, men så begynte jeg å drømme om masse mord (?!), så jeg gadd ikke å sove lengre. Da var kl halv ti. Eeeey, forsatt tidlig^^ Jeg har og så tatt bussen hjem. Utrolig godt det å endelig klare noe! Folk tar vel for gitt det å komme seg opp, at man bare trenger å legge seg tidligere. Sånn er det ikke for meg. Og det å ta bussen hjem fra skolen, det er utrolig godt. Jeg slipper å være skikkelig avhengi av mamma.
Men jeg er veldig sliten nå. Så får sove og slappe av denne helgen :) Jeg må være klar for ny skole uke. Selv om jeg ikke har matte boka. Eneste fag boka jeg skal ha fikk jeg ikke. Selvsagt var det tomt når jeg skulle hente den. Så wuhu.

Men nå skal jeg se ferdig so you think you can dance :) Ha en fin fredags kveld!

header til christinefo



kjedet meg en dag, så fant jeg ut at jeg ville lage header til noen xD

Skole start

Hei hei :)
Nå er jeg ferdig med første skole dag! Er passe sliten. Sov dårlig i natt også måtte jeg opp halv ni, skolen startet halv ti. Jeg møtte på flere kjente.
Så idag må jeg skrive litt på skjema, fikse praksis plass og studiestipend.

Men det har gått greit til å være første skole dag! Datt ikke eller dummet meg ut! Og det er veldig godt gjort når det gjelder meg! Så får håpe at imorgen blir en fin dag også:)

vgs imorgen!!

imorgen er det første skole dag på vgs!!!! Herrigud jeg er spent!! Tviler på at jeg kommer til å sove i natt ass.
 Ønsk meg lykke til!! Og til dere andre som har første skole dag på vgs, lykke til!!!

blogg vs blogg

hei hei:)

jeg er med i BloggvsBlogg! så håper dere vil stemme på meg^^ http://camillahheimdal.blogg.no/1281976846_blogg_vs_blogg__stem.html         <--      linken . Bare skriv "stemmer på ellensittliv.blogg.no" et eller annet xD
Jeg har også skrevet innlegg om spiseproblemer som jeg skal legge ut i morgen! må bare bli helt ferdig med den ;)
klem

Vennskap?

Noe av det viktigste et menneske trenger er en venn. En god venn. En som er der uansett hva. En som ikke bryr seg om at du er annerledes. En du kan le og gråte med. En man kan krangle med, så bli venner igjen. Et sterkt vennskap tåler mye. 

meg og bestevennina mi<3

Jeg vet ikke hva jeg skulle ha gjort uten vennene mine. Greit, alle sier vel det. ?Å , du er best. Vi skal være venner for alltid? og alt sånn, og uka etter så hater du den personen. Det er ikke en vennskap.

Alle trenger en venn. Det er bedre med få venner som står deg nærme enn å ha mange venner som du ikke kan stole skikklig på. Jeg har noen sånne venner. Få jeg kan fortelle alt til, og andre som jeg er skeptiske på.

Men det er vel ikke så rart. Ungdommer baksnakker. Greit, jeg kan si at den og den er teit jeg og. Men jeg prøver så godt jeg kan å finne noe positiv ved dem. For ingen er perfekte. Tenk hvis alle hadde vært like? Tenk hvor kjedelig det ville ha vært a.

Jeg føler egentlig man ikke skal føle seg for trygg. Man vet ikke hva som blir sagt når du har snudd ryggen til. Ungdommer, barn og voksne kan være veldig slemme. Man tenker at voksne burde vite bedre, men de kan være veldig ?fjortiser? de og. Vi ungdommer og barn må jo få det fra et sted?

Og uansett hud farge så er vi fra samme ?familie?. Uansett hvilken tro vi har, er vi fortsatt i samme ?familie?. Og uansett hvilken stil man har. Selv om man liker å kle seg i svart, betyr det ikke at man er skikklig ?emo?. Vi er i familie for vi er mennesker. Sånn som dyr.  Alle sammen må jo komme fra et sted. Verden er veldig liten.

 

Det har vært veldig viktig for å ha venner mens jeg har vært syk. Så jeg kan se frem til å være med dem og alt sånn. Men man lærer fort hvem som er gode eller dårlige venner. Jeg kan føle meg veldig glemt noen ganger. Når jeg for eksempel ser på facebook, at det er mange bilder fra de har gjort noe morsomt uten å spørre meg. De tror at jeg kommer til å si, nei jeg orker ikke. Så da tar de heller avgjørelsen at de ikke skal spørre meg. jeg blir irritert av det? kan de ikke bare heller spørre? Det koster ikke no. Enten sende sms eller spørre på facebook.

Hehe, hva skulle vi ha gjort uten facebook, folkens? Ganske utrolig at man kan bli avhengig av det. Det er jo bare en nettside hvor man snakker med venner og legger ut bilder. Han fyren som lagde det er ganske så genial.


Sorry!

Unnskyld for dårlig blogging i det siste! Jeg har ikke hatt ork! Jeg er trøtt og sliten nesten hele tiden :( Men nå må jeg prøve å kle på meg... Skal få besøk av noen folk etterpå.
snx^^

Frustrert

Det er veldig frustrerende å være syk. Ikke å vite når jeg blir frisk. Hva jeg skal gjøre for å bli frisk. Jeg tror jeg har prøvd nesten alt. Jeg ligger våken om natta. Bare tenker. Tenker på alt jeg går glipp av. Jeg vil være normal. Jeg vil gjøre det jeg vil. Uten å tenke på at jeg sikkert blir straffet for å ha det morsomt. Hvis jeg skal ut en dag så må jeg hvile noen dager før det så jeg har nok energi til det. Det er egentlig ikke et liv. Det er et liv i en tvangstrøye. Det føles ut som jeg er fanget i min egen kropp. Mens jeg kjemper mot en usynlig fiende.

 Jeg vil trene håndball og gjøre ting med venner. Jeg vil være en tenåring. Ikke en tenåring i en kropp til 90 åring.  

Missing that time then I had a life.

Missing the time when I did whatever I wanted to do.

 Missing that time. 

Cato senteret :)

Cato senteret ble bygd for de som er syke eller skadet. Cato Zahl Pedersen hjalp mye til med dette bygget. Han er et levende bevis på at alt er mulig. Selv uten armer. Når han var 14 år kom han i en høyspentledning ulykke. Noe som gjorde at han mistet nesten to armer. Men det stoppen han ikke ifra å gjøre ting. Han har klatret opp høye fjell og mye annet.

Men det er ikke han jeg skal snakke om nå. Jeg har vært to ganger på Cato senteret. Det har hjulpet mye! Jeg fikk møte mange folk med forskjellige problemer. Jeg lærte mye.  Det viktigste er å lære å bruke de ressursene vi tross alt har, istedenfor å fokusere på problemene.

Hva gjør man på Cato senteret?

Jo, man trener seg opp. Få startet opp livet igjen. Få møte andre folk som er i samme situasjon som deg. Man føler seg ofte alene, at ingen forstår deg og alt sånt, men på Cato senteret kan man møte folk som har mye likt som deg. Noe av det som er fint med å være på et sånt sted er at man møter folk med andre utfordringer. Noe vi snakket om var at de som hadde en synlig funksjonshemning fikk et innblikk i hvordan det var å ha en sykdom som ikke synes.  Det fikk meg til å være takknemlig for alt det jeg tross alt klarer. Jeg brukte jo en periode rullestol da jeg var for sliten til å gå mer en ca 10 meter.  Det var helt pyton.

De hadde akkurat startet med grupper for de med CFS/ME. Så jeg var på den første gruppen. Vi var seks jenter på den gruppen. Og siden det har de forsettet og hatt sånne grupper. Blandet med gutter. Sist jeg var på Cato senteret var vi sju stykker, fire jenter og tre gutter.

Vi alle hadde timeplaner. Det er noe mange hevder er viktig i ?behandling? av CFS/ME. Det skal legges opp en plan som vi vet vi kan mestre. Det er viktig å ha rutiner i hverdagen. Det er så lett, når vi er så slitne, at dagene bare flyter av sted. Der det sto når det for eksempel når det var mat og aktiviteter.  Jeg fikk lagt inn hvile på min plan. Noe av mitt problem, er at jeg ikke har lyst til å kjenne på slitenheten. Derfor har det gått veldig opp og ned. Når jeg tar meg for mye ut, blir jeg straffet med å bli veldig dårlig.

Vi var ofte i bassenget. Bassenget der er godt og varmt. Det har de for og ?myke? opp muskler og at man skal slippe å fryse.  Vi var også en del i bassenget om kveldene bare for å leke. Hadde mange morsomme stunder der.

Det var også et stort trennings rom. Og om kvelden så var det folk fra bygda der, altså kjekke gutter^^

På fredager så var det ungdoms grupper. Da spilte vi, bakte og sånt. Veldig koselig.

På tirsdager hadde vi enten ridning eller bueskyting.

Og de ansatte er bare helt fantastiske! Jeg ble utrolig glad i dem! Jeg hadde primærkontakt som fikk meg opp om morgningen og passet på at jeg hadde det bra. Jeg hadde også en å snakke med, hun var en psykriatisk sykepleier. Vi hadde mange samtaler. Det var godt å vite at jeg hadde en jeg kunne snakke med. Fysioterapeut hadde jeg også. Hun hjalp meg med øvelser og sånt.

Hei hei :)

Nå er jeg hjemme fra Gøterborg :) Har fått shoppet masse! Det var utrolig godt å være "normal". Imorgen skal jeg begynne å skrive mer om sykdommen og sånt. natta!

Gøteborg imorgen :D

Imorgen skal jeg til Gøteborg med mamma og pappa :D Vi skal ha skikklig shopping tur. Jeg gleder meg så utrolig mye! Sett fram til dette lenge! Og imorgen så er dagen der. Vi skal være der til torsdag, så jeg får sikkert ikke blogget mens vi er der.
Håper jeg ikke blir for sliten første dagen da....
Men jeg måååå på Topshop. Elsker de klærene som er der! Shopping får meg i bedre humør. Jeg blir skikklig glad når jeg ser noe jeg liker. Høres sikkert rart ut for de som ikke liker shopping.... Før så hatet jeg det. Det startet ifjor rundt denne tiden at jeg begynte å like klær og sko.
Når jeg blir rik så skal jeg ha walk in closet. Tenk å ha et eget rom for klær?! aaah. Med masse sko. *Sikle sikle*

Noen som har vært i Gøteborg? Hva syns dere om den byen?

Drømmested? ehm ja!

Vi har vært fire ganger i Thailand. Tre ganger på Karon, to på Khao lak, To ganger i Bankok og en gang i Pattaya. Thailand er drømme plassen min! Jeg elsker virkelig det landet! Alle folkene er så hyggelige! Har blitt kjent med mange folk. Både norske og thaier. Vi har opplevd så mye godt! Neddi der har jeg fungert best. Jeg er på lik linje som de andre. Det var så godt og varmt. Jeg elsker varme! ahh
I år ble vi invitert på rasta bar av ene strandgutten. Det var skikklig reggie bar! Det var utrolig koslig der! Alle satt på gulvet rundt flere bord. På søndager var det live band også.



















Er det noen flere som har vært i Thailand?

Hei hei :)

Det blir bare et kort innlegg idag. Jeg har vært dø i hele dag på grunn av de tre kveldene som jeg har vært på kurs. Så orker ikke å skrive noe. Sorry! Men skal bli bedre til å blogge!
Håper dere har hatt en fin dag i regnet da!

Sov godt folkens! På tide å snu døgne snart.

Natta :)

har fått meg header :D

Nå har jeg fått meg ny header :D Jeg har fått litt tips og sånt, så nå kan jeg mer! Tusen takk for alle de jeg har fått! Jeg skal få brukt de en eller annen gang!

Men kan noen fortelle hvordan man bare har et bilde bare?? Det som jeg vil skal være header. For det skjedde flere ganger med de andre headerne jeg ville ha når jeg prøvde de,men så ble det flere av de samme......

Men men, nå har jeg vært på dag to i trafikalt grunnkurs. Imorgen er det siste gang! Det er utrolig slitsomt å lære seg så mye på en gang. Det blir veldig intenst! Men har møtt noen koslige folk da :D Det er morsomt å møte nye folk syns jeg. Gjerne hvis de er litt forskjelige. Få syns punktene deres også.
Igår ble jeg vist en morsom blogg, linniiie.com. Hun skriver med skikklig ironi og sånt. Jeg har ledd flere ganger med henne nå.

Legger kanskje ut et innlegg til senere. Orker ikke å skrive så mye nå. Men hvis dere vil at jeg skal skrive om noe så si ifra!

Trenger header

Er det noen som er flink til å lage header? send meg mail til ellen.blogg@hotmail.no  .











bilder som kan brukes :)

trafikalt grunnkurs

Nå har jeg vært på trafikalt grunnkurs! Jeg føler at jeg har lært en del. Det var litt kjedelig da. Han fyren som holdt det gjenntok seg selv hele tiden. Men  dagens ungdommer trenger kanskje det :P vi er litt fjerne. Jeg vurderer litt om jeg skal ha moped. Da slipper jeg å være så avhengi av mamma og pappa. For jeg blir kjørt mye rundt så jeg skal ha energi til å være med venner og sånt. Og nå som jeg skal starte på videregående skole så syns jeg det er greit å ha moped. Det å slippe å være avhengi av buss og mamma.


 Den var kul ;o Digger fargen gul :D

dritt ass

Jaja, nå har jeg utslag for at jeg koste meg for mye igår. Idag er jeg skikklig sliten. Vondt og sliten i kroppen. Det er vondt å ha pc'en på fanget. Jeg er lei av å være syk.

Vært på fotball kamp :D

Nå har jeg kommet meg hjem fra fotball kamp. Stabæk-Rosenborg. Vi tapte 1-2, men samma det. Jeg kom meg ut av husets fire vegger :D Og jeg koste meg! Jeg dro med en vennine,pappa og farfar. Pappa som vanlig var gal.... Helt vill i blikket. Vi rundt han lo av han. Farfar fikk jo helt latterkrampe. Pappa er veldig med på fotball kamp. Hun skriker,roper og klarer ikke å sitte stille. Men spre et smil :D Mottoen til familien vår.

Undersøkelser som jeg har hatt.

Det tok lang tid før legene fant ut at jeg hadde CFS/ME. Det tok nesten et år. Mellom tiden der så tok jeg mange tester.

Koloskopi: et rør som de fører oppi endetarmen for å se på tarmene. Man ligger gjerne i narkose når dette skjer. Heldigvis.

Gastroskopi: et rør ned i spiserøret for å se på spiserøret, magesekken og tolvfingertarmen.

 I tolvfingertarmen blir maten nøytralisert av bukspytt som sendes ut fra bukspyttkjertelen. Der ser man også og man har cøliaki, altså glutenallergi. Hvis tarmtoppene er slitte så kan det være glutenallergi.

De undersøkelsene tok jeg to ganger. Jeg tålte ikke narkosen så jeg klarte ikke å gå på to dager. Jeg var helt utslått. Vi skulle også hjem den dagen fra sykehuset, men det tok seks timer for å få meg opp. Jeg klarte så vidt å gå rundt senga, jeg holdte på å besvime flere ganger. Jeg tålte heller ikke teipen som de hadde hatt i ansiktet mitt for å feste røre som ga meg oksygen. Så da hadde jeg utslett i hele ansiktet, men ikke der røra var. Det så passe smart ut skal jeg si deg!

Jeg vet at det er mange rare navn, men håper dere klarer å henge med!

Vippetest: da ligger man på en ?seng? og blir festet fast. Så beveger senga seg 90 grader etter hvert. Så får man det opp på en skjerm om man reagerer. Vippetestet bruker de til å sjekke om man har CFS/ME.  Jeg ble veldig dårlig da jeg tok denne testen. Det ble slått full alarm, hvor de tilkalte den faste overlegen min. Men når datautskriftene kom, viste de faktisk ingenting?

Blodtrykk test: da gikk jeg rundt med et lite apparat rundt livet mens jeg hadde blodtrykk- måler rundt armen. Så til visse tider så begynte det apparatet å dure, da måtte man være helt i ro. Men selvsagt klarte ikke jeg det så de fikk ikke svar på noe. Hehe.

Mange blodprøver: for å bla. sjekke om jeg var allergisk og masse rart.  Vet faktisk ikke alt de sjekket.

Røntgen: tar bilde av skjelettet og ulike organer og vev.

Ultralyd: se om alt var som det skulle være i hele fordøyelsessystemet.

Ct: da hadde jeg elektroder på hode. Da skulle jeg ligge helt stille i en halvtime. En stund hadde hun dama på skikklig blinkene lys for å se hvordan jeg reagerte. Første gangen jeg tok denne testen, var ikke alt som det skulle være. Derfor måtte jeg ta testen på nytt. Denne gangen fant de fant ikke noe i hode, noe som man kan tolke på en annen måte? så det ble jeg litt ?mobba? for.

måling av magesyre: rør ned i nesa og ned i magen for å måle syren nedi der.

Psykiske/ evne/læring tester: for å sjekke hvordan jeg tenkte og litt forskjellig. Hun dama sa at jeg var over gjennomsnittig smart. ?stolt?.

Vekta: den må vel være den mest brukte.  Den viste ikke så mye de første månedene, for å si det sånn?

Så jo da, jeg er blitt sjekket på alle mulige måter.

My sister's keeper

Den filmen så mamma, pappa og jeg i går. Den var bare helt fantastisk!

Den handler om en familie, og i den familien er ene datra, Kate, syk. Hun har kreft. Foreldrene matcher ikke som donorer. Så da lager legene en unge i prøverør med spermen til faren og eggcellene til moren. Den ungen, Anna, blir "reddingen" til søsteren hennes. Men til slutt vil ikke Anna gjøre dette mer. Så hun søker advokat som kan ordne at hun har et eget valg. Moren blir forbannet for hun prøver hva som helst for å få Kate frisk.
Mye skjer i denne filmen.
Jeg anbefaler virkelig denne filmen! Jeg syns alle skal se den så de får et innblikk om hvordan det er å være syk. Og de rundt, hvordan de takler dette.

hva trenger vi for å forme oss?

Can we pretend that airplanes
In the night sky
Are like shooting stars
I could really use a wish right now
Wish right now, wish right now
Can we pretend that airplanes
In the night sky
Are like shooting stars
I could really use a wish right now
Wish right now, Wish right now





Jeg vet egentlig ikke hva jeg hadde ønsket meg hvis jeg skulle ha et ønske. For det som skjer rundt oss former oss. Det at folk blir syke og dør gjør noe med oss. Jeg tror det er det vi trenger. For vi trenger at det skal skje noe negativt for å føle glede. Hvis det ikke skjer noe så føler man vel verken glede eller sorg? Hva tror dere?

Skolegangen min

Det å gå på skole når man har denne sykdommen er vanskelig. En stund ble jeg kjørt av en stor grønn buss. Dere kan jo tenke hvor flaut det er. Komme i en stor grønn buss, helt alene i storefri. Når alle på skolen er ute. Det kan virke som en liten filleting, men det er det ikke. Jeg spesiell nok fra før av. Så da ente det med at mamma kjørte meg til skolen og så prøvde jeg å gå hjem. Ofte måtte jeg bli hentet.

Og at ikke skolen følger opp er også fælt. De lover at alt skal være bra og sånt, men de holder det ikke. Jeg har hatt mange forskjellige lærere, men to av de funket bra. De to var helt fantastisk! De så meg som en person. Ikke en med sykdom bare. De skjønte hva de skulle gjøre vis de så at jeg hadde dårlig dag. Og de pushet meg når jeg hadde en god dag. Det er ikke det at jeg er dum, for jeg lærer fort. Men på dårlige dager så er jeg ikke i stand til å tenke. På gode dager så kan jeg lære mye. Fagene jeg hadde var norsk, matte og naturfag. jeg var på skolen to-tre ganger i uka, to timer. Men for det meste var jeg to ganger på skolen. Men det er utrolig god følelse å klare noe på skolen. Føle at jeg får lært noe er utrolig morsomt.

 Jeg følte at jeg ikke var en del av klassen egentlig. Jeg ble ofte glemt. Ingen sa ifra det med klassebilde. Vennene mine trodde at jeg hadde fått vite det av lærerne, så derfor sa ikke de noe. Det er tungt å se på klassebildet, det er noe som mangler der. Og det er meg.

Til høsten skal jeg begynne på videregående. Jeg er usikker på hvordan det kommer til å gå. Jeg kommer i en liten klasse på 8 stykker. Jeg har hørt at de skal ha samme problemer som meg. Så jeg håper det blir en fin klasse! Vi er bare jenter i den klassen så det kan bli morsomt. Men vi får håpe på det beste. Ha et åpent sinn. Man kan ikke tenke at det ikke kommer til å gå, for da går det ikke.

Dagen idag :D

Idag har jeg vært så utrolig glad! Se at folk leser og kommenterer det jeg skriver :D det er ubeskrivelig! Håper det forsetter sånn! Det betyr mye for meg! Tusen takk!
 

Idag har jeg fått solt meg. Det er godt å føle varme på kroppen! Så slipper jeg å bruke energi på å varme meg hele tiden. Så da er det litt dumt at jeg bor her i Norge. Men det er utrolig pent og sånt her da! naturen er en fin ting. Det å gå ut i skogen for å tenke. Men men, nå skal jeg ut å nyte sola så lenge det varer!

tiden jeg fikk diagnosen

Men etter hvert gikk det sakte nedover. Ble mer og mer sliten. Til slutt var det ikke mer energi igjen. Men jeg ville ikke høre etter kroppen min så jeg forsatte med trening. Og endelig kunne jeg ta av gipsen, men da forstuet jeg tommelen. Det turte jeg ikke å si til treneren, var redd for at han skulle bli sur. Så da hadde jeg vondt i armen som jeg hadde brukket, tommelen jeg hadde forstuet og resten av kroppen som var støl. Så klarte jeg ikke mer, jeg var helt utslått. Legene begynte å tenke at jeg hadde M E. jeg bare hæ? Hva er det for noe a? så da fortalte de syntomene og sånt. Shit dette høres kjent ut. Vi dro også til et sånt lege senter hvor vi tok prøver om det var allergi eller noe sånt også. Fant ikke ut så mye mer, bare at jeg reagerte på egg men det har jeg jo aldri gjort. Jeg tok også en test på riksen, man så at han reagerte mens jeg tok testen så ja, trodde kanskje dette var riktig. Så måtte vi vente og få svar fra Dr.willer. han sa jeg ikke hadde det, men til slutt fikk jeg diagnosen Mylagic Encephalomyelitis altså M E. jeg fikk aldri vite hvor lenge dette ville vare. Er jeg syk for alltid? ?du får være tålmodig? sa de, lett for dere og si sier nå jeg! tiden gikk, jeg ble mer og mer dårlig. Det gikk mye rykter om lp, at det kunne gjøre folk friske fra ME. Vi snakket mye om det, men mamma hadde ikke tro på det så vi skjøv det unna oss.Men til slutt dro vi til New castle, Mamma, pappa og jeg. Tre dager varte kurset, men vi var der i seks dager eller no. Vi ville ha tid til å se rundt mens vi var der. Jeg lærte så utrolig mye! Med det å være positiv. Hva det kan gjøre med livet ditt. Hehe, fly turene til og ifra? flyet til heahtrow var forsinket. For der var det mye styr for de skulle åpne fjerde terminal mens vi var der. Ingen kunne hjelpe oss med noe. Verste var turen hjem. Når vi kom til gaten så var det ingen der! Ingen passasjerer eller folk som jobbet der. Og ingen fly. Så vi begynte å lure på om vi hadde kommet riktig. Verste var at vi hadde kommet riktig. Flyet var skikklig forsinket! Og når vi kom til London, var det ikke plass på rullebanen til å lande. Så vi måtte sirkle rundt London en stund. Og når vi først landet så vi flyet vi skulle ta til Norge var på vei ut. Eneste flyet som gikk riktig den dagen var altså flyet vårt. Som vi ikke satt på. Og det gikk ingen andre fly til Norge den kvelden/natta. Så da måtte vi overnatte på fly hotellet. Og kl 4 om natta så måtte vi på flyplassen igjen for å dra til Østeriket og så til Norge. Herregud! Det var utrolig slitsomt. Tilslutt kom vi til Norge. Det var utrolig godt! Men da hadde bagasjen vår forsvunnet. Takk for det! Heldigvis hadde jeg blitt bedre av lp, så jeg var ikke så sliten. Jeg var i utrolig god form! Men den varte i 2 uker. Da ble jeg skikklig dårlig igjen.  Den sommeren var grei nok.. husker ikke så mye :P det begynner å bli en stund siden.

Men men. Etter sommeren startet skolen igjen. Jeg var mye borte fra skolen. Jeg fikk mange kommentarer fra de på trinnet. ?åja, du orker fotball kamper og kjøpesenteret, men ikke skolen? Jævla skulker ass!? . jupp, jeg fikk mange sånne. Og det såret! Så siden jeg er syk så skal ikke jeg oppleve noe godt? Er det det dere mener? Skal jeg sitte hjemme hele tiden? Jeg fikk også kommentarer som ? du bare faiker at du er syk?. Ja seff så faiker jeg at jeg er syk, så jeg kan sitte hjemme 24/7, å ikke være med venner eller å være med venner. Hallo? Det er lov til å tenke litt. Jeg hadde lyst til å gå på skolen! Det høres dumt ut. Tenåringen tenker bare på seg selv. Jeg sier ikke at alle er det, men mange er sånn. 

Våren 2007 :)

En dag på skolen skulle jeg være med i gym timen. Jentene skulle spille fotball i bingen nedenfor skolen. Jeg tenkte at jeg skulle starte rolig med å være keeper. Det endte ikke bra! Andrea kom løpene mot ballen, jeg var på vei til å sparke den da hun og hadde tenkt til det. Jeg bomma på ballen og traff Andrea! Og smarte meg spilte i sokkelesten! Det gjorde ********************************* vondt. Så jeg fikk hinket opp bakken og opp til klasserommet. Det var helt forferdelig. Helsesøsteren vår kjørte meg til legevakta, der møtte jeg pappa. Mamma var på et eller annet kurs. Tilslutt kom vi inn til legen, men da hadde smerten blitt bedøvd av seg selv. Han sa vi måtte sjekke bedre med å ta røken. De så med en gang at det var brudd. Skal jeg gråte eller le? Jo, jeg begynte å le. Så da måtte jeg starte med krykker. Vi måtte vente på at jeg skulle bli teipet. Det tok tre timer eller noe å vente! Skulle ikke vært mulig ass. Til slutt kom vi inn da og ble teipet. Endelig kunne vi dra hjem. Men formen ble bedre og bedre, nå er jeg på god vei tenkte vi alle. Sommeren gikk, jeg jogget og gikk rundt stede vi bor nesten vær dag. Vi var mye i Oslo med linda som var på besøk hos oss. Eneste problemet var foten min innimellom, jeg hadde klart å overbelaste foten og sånt. Smarte meg. Vi hadde gått ned med å være på riksen også, så nå slapp vi å dra innom vær uke.

Så var ferien ferdig, jeg hadde blitt frisk følte jeg. Jeg starta fullt med skole og håndball. Første trening, skulle starte rolig igjen tenkte jeg og var keeper igjen. Ikke smart, jeg fikk ballen feil i hånda når noen skjøt den hardt. Det gjorde ********************************vondt det og. Jeg la meg ned på gulvet og fikk is på det. Sendte melding til mamma at jeg hadde skada hånda mi. ?ja, fint det? fikk jeg til svar. Hæ? Så jeg tok og ringte henne, ?tror du meg ikke?? mens jeg gråt. Hun kom opp til hallen for å kjøre meg hjem. Hun trodde kanskje at det ikke var så farlig så vi spiste middag før vi dro til legevakta. Og der venta vi noen timer før vi endelig fikk komme inn. Han så litt på den og så sendte han oss på rønken. Der venta vi en stund også. Vi tok bilde og venta på svar, de så ikke noe men skulle sjekke med legen.  Så da måtte vi vente ENDA mer igjen før vi fikk komme inn. Nei det var visst ikke brudd. Så da bare dro vi hjem og dopet meg ned på smertestillende. Dagen etter skulle jeg på tur med klassen, hele tiden hadde jeg jævlig vondt i hånden min. i tolv tiden ringer mamma, ? Ellen, legen har ringt, du har brukket hånden?. Nå var det jeg som trodde hun tulla med meg. Men det var det ikke, jeg hadde brukket hånda mi. Trodde jeg skulle begynne å grine jeg, men det kunne jeg jo ikke jeg var jo med hele trinnet mitt. Kunne ikke grine foran 80-90 mennesker! Så da var det bare å dra til legevakte, igjen. Vi venta i fire timer for å få gips! Og han som gjorde det sugde til det. Bare klæsjet det på. Oline var den første som skrev på den: hold deg unna sport. Oline er en utrolig god venn. Aner ikke hva jeg skulle ha gjort uten henne! Hun får meg alltid glad når jeg er lei meg. Vi var sammen nesten vær dag før sommeren. Det var utrolig godt å være med henne.

Starten på 2007



Hele tiden gledet jeg meg til etter nyttår at skolen skulle starte og at jeg kunne spille håndball igjen. Følelsen av å være med i en gjeng. Ha noe å gjøre. Bare å ha det morsomt! Men det hadde ikke sykdommen min tenkt til tydeligvis. Skolen startet, men jeg var ikke der. Jeg var ikke frisk. Jeg var fortsatt syk og hadde gått enda mer ned i vekt. Da veide jeg 34 kilo eller no. Jeg ble lagt inn på sykehuset igjen. De ga meg sondenæring. Men de ga for mye for den spinkle kroppen min så jeg ble dårlig av det. Lå og ristet i sengen av smerte. Det var da ugly betty hadde startet faktisk, og da jeg hadde Silje. Legene trodde kanskje jeg hadde spisevegring. Jeg bare what? Jeg måtte også drikke ekle ernærings drikker. De smakte pyton! Jeg måtte også begynne på BUP. Ane het hun, hun var utrolig koselig ass. Ble veldig glad i henne. Vi snakket om alt mulig, fra gutter til sjokolade. Jeg fikk også en fast lege for Katarina skulle starte på føde stua. Anders , ?når du ser tilbake, så har du jo blitt bedre? sa han hver gang vi var hos han. Vi var mye fram og tilbake på riksen i januar. Men vi skulle jo til thailand i februar, Anders var usikker på om vi kunne dra. Uka før fikk vi klar signal at vi kunne dra. Vi skulle dra med onkel Jim + familien. Johannes hadde klart å brekke ryggen da, han hadde vært å akte og det hadde ikke endt bra så de var usikre om de kunne dra. Men vi alle dro.

Vi landet i Bankok og dro til Pataya. Litt av et sted ass. Skikklig hore strøk. Unge gutter som satt på fanget til skikklig gamle folk! Æsj ass. Hotellet var fint da, linda og jeg delte rom. Det var to store badebasseng der. Det bodde også katter og kattunger på hotellet. Uansett, jeg ble mye bedre av turen. Jeg var på lik linje som de andre. Det var godt og varmt. Opplevde mye godt.

Etter turen gikk det bare oppover. Legene hadde tatt en ny gastroskopi på meg og fant ut noe annet som de trodde som var galt med meg. Så da måtte jeg starte på hestekur. Trodde først at jeg skulle tygge de, hehe smarte meg ass. Ble bare dårlig av det. Lå rett ut når jeg tok tablettene, husker ikke hvor mange det var men det var mange! De fant også ut at jeg kanskje ikke hadde gluten allergi allikevel. Så jeg kunne starte med vanlig mat igjen. Ble skikklig nervøs for å prøve det ut. Tenk om jeg ble dårlig igjen? Men det ble jeg ikke! Så da hadde jeg gått på gluten fri kost i et halvt år uten grunn?! Vi var dagpasient vær onsdag. Da var vi hos anders, sykehus skole og BUP. Vær uke i nesten et halvt år.

hellu ^^

hei folkens :D
er utrolig glad for at dere har sett på bloggen min! jeg hadde ikke trodd det! håper dere liker det jeg skriver! og husk, det er bare å kommentere :P 

her kommer enda en forsettelse av forrige gang jeg fortalte om sykdommen :

i desember fikk vi vite at jeg hadde betent magesekk, spiserør og tarm. Jeg hadde også slitte tarmtotter. De trodde kanskje jeg hadde gluten allergi. Hæ? Må jeg slutte å spise vanlig mat?? Tenkte jeg da. Jeg fikk tabletter mot det betente og de sa jeg ville bli frisk i løpet av en uke. YES tenkte jeg, endelig skal jeg bli frisk.

Jeg kom meg opp til skolen en dag, ah det var godt. Alle jentene på trinnet kom løpene imot meg! Alle begynte å spørre hva som var galt og sånt, så jeg sa jo at jeg hadde hatt betennelse i magen og ville bli frisk i løpet av uka. 

Jeg begynte med gluten fri mat, jeg måtte også ha melke fri mat og. Herregud, skal jeg ikke få spise noe godt? Maten smakte jævlig! Makaronien ble grå/rosa jo! Pølse brødet smakte piss og vanlig brød måtte jeg ta mange lag med sjokolade pålegg. Men de hadde tydeligvis sandnøtter daJ men det var jævlig. Det var ikke mye morsomt å bake julekaker når jeg ikke kan spise deig. Ble deppa av å se de andre spiser skikklig god mat også måtte jeg sitte igjen med dritten min.

min hverdag

Okei, nå vil jeg fortelle om nåtiden. Jeg har gått glipp av nesten tre år av skolen. Til høsten så skal jeg på vidregående. Jeg har tenkt til å gå helse og sosial. Jeg føler at jeg har mye å gi til de som er i samme sted som jeg er nå. Jeg skjønner mer enn de som ikke har opplevd det jeg har gjort.
Jeg skal gå på skole tre ganger i uken. En dag ut i arbeid, en dag på skolen med sånn arbeid med de andre og en dag med matte. Håper det går bra. Er litt nervøs egentlig. jeg skal i en egen klasse på åtte stykker :)
hvis det er noe dere lurer på, så er det bare å spørre :)

20.jul.2010

jeg vil ikke at dere skal få galt syn på det jeg skriver. Jeg skriver ikke dette for at dere skal se synd på meg. Greit, det er fælt innimellom. Men jeg har lært så mye med denne sykdommen! Sette pris på ting som jeg ikke gjorde før. Få nytt syn på mennesker, hvem som er dine nære venner og hvem som ikke er det. Jeg har mistet venner, men jeg også fått nye som jeg sikkert ikke hadde fått hvis jeg ikke hadde blitt syk. Jeg har også en familie som støtter meg uansett.

forsettelse



Jeg lå i sofaen hele tiden. Orket ikke noe. Klarte ikke å spise, så jeg gikk ned mye i vekt.  Jeg snakka nesten ikke. Jeg bare verre og verre.


En uke gikk, jeg var fortsatt dårlig. Jeg prøvde meg på skolen men dro hjem med en gang igjen. Etter to uker dro vi til legen. Da tok jeg blodprøver og litt forskjellig. Uka etter ble vi sendt på rikshospitalet. Legen vi fikk het Katarina eller noe. Hun sjekka om det var blindtarmen ved å stikke fingeren oppi rumpen min. æsj ass. Hun sa jeg måtte bli akutt innlagt, men det kunne jeg jo ikke! Mamma og jeg skulle jo på DDE konsert den kvelden! Og det hadde vi gledet oss skikklig til. Så da skulle vi heller komme tilbake dagen etter. Og det gjorde vi. Jeg tok mange blodprøver, og da mener jeg MANGE! De skulle også ta gastroskopi og koloskopi så da måtte jeg få sonde for å rense magen for mat. Det var helt jævlig! Fikk skikklig smerter og måtte på do hele tiden, og det ble veldig slitsomt! Men sykepleierne på riksen var utrolig snille, i hvert fall Silje. Hun jeg husker mest av. På sykehuset fikk jeg også en ?bok? fra de i klassen der det stod god bedring og sånt. Begynte å gråte når jeg så det. Så ble jeg ferdig med koloskopien, jeg ble skikklig dårlig av det. Klarte ikke å gå så pappa måtte kjøre til inngangen og mamma måtte kjøre meg inntil bilen med rullestol. Tok meg mange timer for å komme meg opp i rullestolen og hjem.

the nightmare begins

11.november 2006:

Våknet med vondt i magen, tenkte lissom ikke over det. Trodde at det var kanskje at jeg var sulten eller noe.  Aleks, mamma og jeg dro til dyre butikken for å se på papegøye til pappa. Han var og fisket med Freddy. Han har lenge ønsket seg en papegøye, og har drevet og sett på det i dyrebutikken vi går i. vi venta med å kjøpe Leo til etter vi hadde vært på kjøpesentret. Hele tiden kjente jeg det murre i magen min, det ble bare verre og verre. Når vi kom hjem tok jeg meg smertestillene, trodde at det kanskje ville hjelpe. Dessverre gjorde det ikke det. pappa kom hjem fra fiske tur og så fuglen, han ble utrolig glad da. Katten vår også. I fire tiden tok jeg meg mat for jeg trodde det ville hjelpe. Jeg la meg på rommet. Men ikke noe funka. Jeg skjønte ikke noe. Smertene ble bare verre og verre! Trodde jeg skulle daue! Så var det mat, ciabatta og kylling på grillspyd. Jeg tok en bit men da begynte jeg bare å kaste opp. Og sånn forsatte det den kvelden.  Mamma og pappa trodde det bare var influensa eller omgang syke. 

hei hei :)

Jeg fant ut at jeg ville lage blogg om det å være tenåring med sykdommen ME. Jeg har at sykdommen i fire år snart. Og jeg vil gjerne at folk skal skjønne hvordan det er.

Velkommen til min blogg!

Dette er den første posten på min nye blogg ;)

ellensittliv

ellensittliv

17, Bærum

heihei :) Jeg har en sykdom, ME heter den. Så jeg skal fortelle om hverdagen min med det. Hvis dere lurer på noe eller vil sende mail til meg så er mailen min ellen.blogg@hotmail.no

Kategorier

Arkiv

hits