bivirkninger in my heart

Denne uken har jeg prøvd ut nye tabletter. Det gikk dårlig for å si det mildt?

Jeg startet på tirsdag, en time etter jeg hadde tatt tabletten sov jeg. På onsdagen sov jeg enda mer. Jeg klarte ikke å holde øynene mine oppe. Jeg bare sov og sov.

Men på torsdag, da fikk jeg kraftig reaksjon. På morgningen var jeg bare trøtt. Etter hvert begynte jeg å bli så rar i munnen. Jeg hadde ikke plass til tennene og tungen min. Så tungen min drev å hang ut av munnen. Jeg så veldig smart ut! Og plutselig begynte kjeven å gå ut av ledd. Sånn føltes det ut som i hvert fall. Det var forferdelig vondt! For jeg fikk den ikke på plass igjen. Så da fikk jeg litt panikk. Men det hjalp med smertestillende(hva skulle jeg ha gjort uten det?).  Mens dette skjedde hadde jeg hjemme besøk av en fyr som jeg har hver uke. Han ringte legevakten, sa det at de måtte sjekke meg. For dette skulle ikke være normalt.

Men så ble alt mye verre. Kroppen begynte å stivne. Jeg fikk anfall der hele kroppen stivnet helt. Jeg klarte ikke å snakke eller noe. Jeg lå bare i ubehagelige stillinger. Mamma og pappa visste ikke hva de skulle gjøre. Men jeg syns de taklet det bra. De prøvde det meste. Holde rundt meg, bevege på meg og alt mulig rart. Noen ganger funket det, andre ganger ikke.

 Etter fem timer med sånne muskelkramper og purringer kom legevakten. det tok 40 min fra de sa at de var på vei til at de var her. Og for å si det sånn, det tar ti min fra Bærum sykehus til Rykkinn. De sjekket bare litt nevrologiske undersøkelser. Vi kom fram til at jeg skulle være hjemme. At jeg ikke trengte å dra på sykehuset. Men så fikk jeg kraftig anfall igjen og da bestemte han seg at vi måtte til sykehuset. Bærum sykehus mente at vi skulle på riksen, mens riksen mente det omvendte. Lett eller hva? Legen som kom hjem til oss ringte ambulansen. Det tok en time før de kom! Det skulle ikke hvert mulig! Pappa måtte ringe flere ganger etter sykebilen. Purret skikkelig på dem.

 Til slutt ble det Bærum sykehus. Da var kl 22.00 sånn ca. Der tok jeg nye nevrologiske tester, morsomt. De skjønte ikke hva som skjedde med meg. De syntes at jeg hadde tatt for lite til å få så store bivirkninger. De ga meg ikke noe medisiner mot krampene, de lot meg bare ligge der. Men sykepleieren vi hadde var utrolig snill. At det går ann å ha så mye energi og være så glad så sent!

I ett tiden på natta kom legen, hun hadde vært hos en annen syk pasient. Hun fikk ordnet at jeg skulle til Riksen. Så i to tiden var det bare å kjøre bæbu igjen. Jeg ville egentlig kjøre helikopter, så vi bare latet som at vi kjørte helikopter.

Når vi endelig kom på Riksen så måtte jeg ta nevrologiske tester, igjen! Men etter ca. trekvarter fikk jeg endelig medisin for muskelkrampene. Da hadde jeg gått i tolv timer med sånne muskelkramper, digg! Med en gang jeg fikk den medisinen slappet jeg av. Det var helt sykt! Så på dagen på fredagen var jeg helt fin igjen. Jeg var bedre enn det jeg har vært på lenge. Det var utrolig godt! Og fortsatt føler jeg meg bedre.

De bivirkningene jeg hadde skulle være veldig sjeldne. Men det er jo meg vi snakket om. Jeg reagerer på absolutt alt.

4 kommentarer

sofieemiliewold

21.nov.2010 kl.11:12

oi stakkars!:o

Fin blogg,du skriver veldig bra:)

Oline

21.nov.2010 kl.16:26

du har alltid sånn flaks du!

Bell4trix

22.nov.2010 kl.05:45

Hei Ellen,
Det hørtes virkelig ikke bra ut nei! Skremmende! Flott du til slutt fikk hjelp og at du plutselig følte deg bedre enn før! Det var jo supermerkelig! Men er vel bare å takke og bukke! ;)
Hvilken medisin var det du reagerte på? Jeg har også reagert på alle medisinene og tilskuddene jeg har fått så langt fra LHK. Det er veldig slitsomt for jeg vil jo helst ta dem slik at jeg kan bli bedre på sikt, men jeg har måttet kutte ut alle. Jeg har ikke hatt noen sånne anfall som du hadde nå da, det skal nevnes, men en haug av andre kjipe bivirkninger. Har imidlertid ofte dette du beskriver i kjeven, det er superekkelt og vondt. Men hos meg kommer det som et symptom, ikke et anfall. Hørtes veldig ekkelt ut det du opplevde, håper du ikke skal fortsette å plages så mye!
Håper bedringen fortsetter! :D
KleM`KleM

~SerendipityCat~ / Cathrine

22.nov.2010 kl.11:21

Huff, det var skikkelig ille!! Utrolig kjipt å få slike ekle bivirkninger av medisiner. Og at du ikke fikk hjelp mot muskelkrampene før det hadde gått 12 timer da... det er helt grusomt gjort! :-(

Fint å høre at du har detr bedre nå!

Skriv en ny kommentar

ellensittliv

ellensittliv

16, Bærum

heihei :) Jeg er ei jente på 16 år. Jeg har en sykdom, ME heter den. Så jeg skal fortelle om hverdagen min med det. Hvis dere lurer på noe eller vil sende mail til meg så er mailen min ellen.blogg@hotmail.no

Kategorier

Arkiv

hits