Smilets land

Frste gang jeg var i Thailand, var i 2006. Rett fr jeg ble syk alts. Da var vi p Karon beach. Siden da har vi vrt der fire ganger. Vi har ogs vrt i Pattaya et r, men det var ingen store greier. Har ikke tenkt meg dit igjen.

For meg er Thailand mitt andre hjem. Jeg fler meg mye mer vel der nede enn her. Med sol og varme s retter jeg meg mer opp i ryggen. Og med den sykdommen jeg har s fungerer jeg bedre der nede. Der slipper jeg bruke energi p holde meg varm. Jeg slipper bruke energi p kle p meg mye klr.
Folk vet faktisk ikke hvor mye energi de faktisk bruker hver dag. De tar det mer for gitt at man kan g opp og ned trappen.

Karon beach

Men uansett. I r var jeg seks uker i thailand.Hadde et lite hp om bli lei av det p slutten, men det ble jeg ikke. Mamma og jeg dro 19 januar, tre uker fr pappa og broren min kom. I de tre ukene var vi p karon. Siden vi skulle vre der spass lenge hadde vi ikke rd til bo p hotell hele oppholdet. S vi bodde p et gjestehus, og var veldig fornyd med det. S det skal vi gjre neste gang ogs.

bang tao beach

Nr pappa og broren kom, mtte vi dem p en annen strand. Bang tao het den stranden. Der er det utrolig idyllisk. Mye mindre folk enn det er p Karon. Problemet var at det stakk veldig i vannet. Det var p grunn av trdene fra maneter. S det var nesten umulig bade noen dager. Men jeg var spass drlig der at jeg l mye p rommet. Dagen etter pappa og broren min kom, kom ei venninne av meg. Det var veldig hyggelig ha henne der. Hun er en som forstr, og det er alltid like godt ha snne.

P karon kjenner vi en del lokal folk. Med dem har vi oppdaget steder som vi hadde gtt rett forbi hvis vi ikke hadde visst om det. Et av de stedene er en reggae bar. Der er det live musikk, fireshow og mat. Utrolig hyggelig sted! Man bare setter seg p gulvet, og slapper av. Det er ett av yndlings stedene mine neddi der.
75 stang bar

bt-tur til racha island:








Min kjre mamma tok tattovering :


Fireshow:







Alt i alt, utrolig fin tur!

Is it hope?

Jeg er ei jente p 17 r. I fem r har jeg vrt syk, jeg har diagnosen ME. Disse fem rene har gtt veldig opp og ned. N har det bare gtt nedover. Jeg blir mer og mer sengeliggende. Det tar meg en uke komme meg opp igjen hvis jeg har vrt ute. Sykehuset har ikke noe tilby meg. Min mamma og pappa m finne ut alt selv. Og jeg er ikke alene, det er s mange ungdommer i Norge som ikke fr hjelp. Vi blir ikke trodd p. Folk rundt tror det er psykisk. Det er det ikke, men man blir etterhvert pvirket psykisk leve snn som vi gjr.

Folk spr ofte, fr dere virkelig ikke hjelp? Og hver gang blir vi deppet over si, nei, det er faktisk ikke hjelp og f.

N er det mye forskning om en kreftmedisin kan hjelpe oss. Men noen syns tydeligvis at vi ikke er syke nok til f det. Det har ogs kommet ut en bok om ME. Den heter De bortgjemte. Jeg personlig likte denne boken. Det kom frem s mye om hva vi faktisk m g igjennom. Folk blir sendt til psykiatri. I USA s tullet legene med hverandre om denne sykdommen, s hvis en var litt sliten en dag s kom de med kommentarer som: haha, har du ME eller? Leger som tuller om snne ting? Kanskje ikke s rart at vi blir sendt hjem av dem.

Men jeg har tross alt vrt en av de heldige. Jeg har hatt leger som har trodd p meg. Man kan ikke ta blodprve som viser om man har ME. De fant veldig fort ut at jeg hadde problemer i magen. Hres kanskje rart ut det her, men jeg er glad for at jeg hadde de mage problemene. For hvis jeg ikke hadde hatt det, s hadde jeg kanskje ikke blitt trodd p. Mage/tarm problemer er noe mange ME-pasienter har. Etterhvert har det kommet flere andre synptomer.

Men jeg har lrt meg at det gjelder se det positivet i alt. Selv om det kan virke veldig umulig noen ganger.

Sliten eller utslitt?

Folk blir slitne. Men det fins mange mter p vre sliten. Friske blir slitne etter en dag med skole og trening. Men det de trenger er en natt svn. Vi med ME, er det ikke snn med. Vi kommer oss ikke p skolen engang siden vi er slitne etter og kledd p oss og stelt oss. Ofte kommer vi ikke lengre enn det. For oss s hjelper det ikke sove oss bedre. Uansett hvor mye svn vi fr, s blir vi ikke i bedre form.

Jeg kan sove mange timer uten at jeg merker forskjell. Hver morgning vkner jeg med smerter i kroppen. Ofte gjr det vondt bare det puste. Det bevege seg er helt umulig. Jeg fler meg banket opp, fler det som om jeg har lpt mange mil.

Om natta sover jeg drlig. Jeg sliter med mareritt, og jeg faller tilbake i drmmen selv om jeg har klypet meg hardt i armen eller satt meg opp.

Jeg har hrt noen sagt at de tror de har ME, siden de er slitne. ha ME er mye mer enn vre sliten.

Mange tror kanskje at jeg ikke har det s vanskelig. "Det er vel nesten alles drm slippe skole?" Deres drm, er mitt mareritt. Jeg sier ofte at jeg slapper av, men vet ikke helt om det er det jeg gjr. For jeg har faktisk ikke et valg. Jeg kan ikke velge om jeg skal slappe av, for jeg blir tvunget til det. Sykdommen tvinger meg til ligge og sitte i ro. S nr folk sier at jeg er heldig som kan slappe av s mye som jeg gjr, s blir jeg sret.

Jeg prver svelge det bare. Jeg tror ikke det gr an skjnne det, med mindre du lever med det.Jeg m bare tenkte at de mener det godt, at de egentlig ikke vil sre meg. Jeg vet det at hvis de hadde vrt igjennom det, s hadde de ikke sagt noe.

Jeg er takknemlig for at jeg har de vennene jeg har. Selv om jeg har vrt mye borte i lpet av disse fem rene s har dere vrt her for meg.

Respekt

Dyr bryr seg ikke om hva slags klr vi bruker. De bryr seg ikke om hva vi tror p og hva vi mener. Eneste de vil ha er respekt. En som tar seg av de. Hvis du gir dem det, s har du en venn som sttter deg. Alle dyr har en personlighet, ingen er like. De passer p omrde sitt, beskytter familien sin. De trster deg om de ser at du er lei deg. Mange dyr kan ha et godt hjem, men dessverre er det ikke alle som tar godt vare p dyrene sine.

Hres dette kjent ut? Det er veldig likt menneske verden. Vi er faktisk ikke s ulike.
Min trofaste venn Ludvik. At man kan s mye kjrlighet fra en katt er helt utrolig.


Ta vare p de rundt deg, bde mennesker og dyr.

Legebesk hos Dr.Stoltenberg

Sist uke var jeg hos Dr.Stoltenberg.

Han er CFS/ME spesialist p barn og ungdom. Han har mye erfaringer om CFS/ME og om forskning. Han har til og med studert CFS/ME i Boston. Der sier de bare CFS, ME er mer europeisk utrykk.

Han var veldig hyggelig og i mte kommende. Pratet en del, s jeg klarte ikke henge med hele tiden. Han ga helt enkle tips om hva jeg burde gjre. Han sa at ofte s hadde CFS/ME pasienter salt og vann mangel. S n salter jeg maten ekstra og drikker mer vann. Et annet tips han ga var at jeg skulle drikke Biola for en bedre fordyelse. Har ikke merket noe forskjell, men det skader jo ikke. Han fortalte at det meste jeg hadde var normalt hos de andre pasientene hans, det var egentlig godt hre. At jeg ikke var helt annderledes. Han fortalte om statestikk hos CFS/ME pasienter, at en av ti er forsatt syk etter fem r. S jeg er tydeligvis en av ti, det var litt trist hre.

Lauritz Stoltenberg

Spesialist i barnesykdommer

Spesialist i barnesykdommer og har bred generell kompetanse og stor erfaring med barnenevrologiske problemstillinger

Man m ha henvisning for f time til han.

http://oslobarneoglungelege.no/om+oss/ - link til hjemmesiden hvor han jobber.

Flere som har vrt hos han?

Saras nkkel

Har nettopp lest en utrolig fin bok, Saras nkkel. Jeg vet ikke hvordan jeg skal beskrive den. Den var s god og trist. Man klarer ikke legge den ifra seg. Jeg anbefaler alle lese denne boken! Skulle nske den varte lengre, det var s trist avslutte boken.



Det som er verst er at dette har hendt. Ikke snn som i boka, men det var mange jder som ble tatt. Mange som har hatt vondt fordi de tror p noe annet. Snn skal det ikke vre. Uansett farge og tro s er man et menneske.

Filmen kom i vr p kino, har tenkt til se den. Hper den er like bra som filmen! Denne boken fortjener det.

"Paris, 16. juli 1942. Sara er en ti r gammel jdisk jente som er tvunget til lse inn lillebroren sin i et skap for gjemme han for det franske politiet. Resten av familien blir arrestert. I 2002 kommer journalisten Julia Jarmond tilfeldigvis over historien om Sara og familien i forbindelse med at hun skal skrive en artikkel i anledning 60-rsmarkeringen av Vichy-aksjonen. Oppdagelsen tvinger etter hvert Julia til stille en rekke sprsml ved sitt eget liv. Boka er filmatisert."

Hvis du liker Gutten i den stripete pysjamasen, s kommer du til like denne!

Planer fremover

Formen er ikke p topp, det har den ikke vrt p veldig lenge. S da har jeg mttet bite i det sure eple, slutte p skolen. Jeg skjemmes over det at jeg ikke gr p skole. Jeg gruer meg for hver gang noen spr hvor jeg gr p skole. Det si at jeg faktisk ikke orker skole, at jeg jobber istedenfor. For hver gang jeg sier det s fr jeg et rart blikk. For folk p min alder er det meningen g p skole for skaffe seg en karriere. Men der er ikke jeg.

Men trenger man g p skole for lre? Er det greit jobbe, og lre det der istedenfor? Man fr mer livserfaringer p jobb. Alt kan ikke lres fra en bok. Jeg har lyst til jobbe innen helse, hjelpe andre som er i situasjoner som jeg er i. Alle er forskjellige, og alle har forskjellige reaksjoner p ting. Og det kan man vel ikke lese seg til? Man m ha opplevd og sett det.

S n er jeg koblet til oppflgingstjenesten. Skal jobbe en gang i uka, i ca to timer. Har tenkt til og forsette p daghjemmet for de eldre, hvor jeg har jobbet et r. Jeg vurderte om jeg skulle jobbe et annet sted, i en dyrebutikk eller klesbutikk.Jeg har alltid vrt glad i dyr. Akkurat n har jeg to hunder, en katt og en papegye. Hadde to kaniner ogs, men de ga vi bort. Dessverre dde ene kaninen, men hun jeg hadde lengst lever enda. Savner henne. Jeg er ogs veldig glad i klr. Hver dag ser jeg p klr p nettet. Og hver gang jeg skal ut av huset kler jeg meg opp, hjemme gr jeg jo bare i daffe klr s blir passe lei av det.

Dyra mine:

Av oppflgingstjenesten fr jeg dag penger.

I januar drar jeg til Thailand, da skal jeg vre der i SEKS UKER! WUHUU! Gleder meg noe sykt. Jeg fungerer best nede i Thailand, for da fr jeg mye varme. Da slipper jeg bruke energi p holde meg varm, og da sparer jeg veldig mye energi.





Herlig!

Sm gleder i hverdagen :)

7. What To Do When Your Friend Has An Invisible Illness - ME / MECFS / CFS

Fikk link av en vennine, en video p youtube. Jeg er helt stum etter ha sett dette. Det han sier er s sant, og ekte! AnbefalerALLE se denne video'en. Uansett om du har ME, kjenner en med ME eller om du ikke vet hva ME er.

Takk til alle de fine kommentarene jeg har ftt, betyr mye!

What are words

Hper de fleste har hrt om Chris Medina! Han var med i amrikanske idol. Forloveden hans var i en bil ulykke, og ble hjerneskadet.

Etter idol kom What are words, en sang om han og forloveden. Utrolig nydelig! M hres!

Ha en fin pske folkens!

Les mer i arkivet Mars 2012 Januar 2012 November 2011
hits